Palestinernes statsdrøm ble blant valgets tapere

De fleste israelske valg har hatt landets sikkerhet høyt på dagsorden, men i motsetning til tidligere har «det palestinske problemet» denne gang ikke vært særlig viktig for velgerne.

I en kaotisk og skitten valgkamp har det snarere enn fredsløsning vært militant snakk om at Israel bør annektere hele eller deler av den okkuperte Vestbredden.

Kontrollere Vestbredden

En presset statsminister Benjamin Netanyahu antydet i innspurten av valgkampen at det kan bli reell israelsk politikk med slik annektering. I intervjuer med israelske medier gjentok han at sitt løfte om å forhindre dannelsen av en palestinsk stat «ved å kontrollere hele området».

Annektering er et stadig sterkere krav fra det ytterste nasjonale høyre i Israel, men også populært innad i Netanyahus Likud-parti. I et større intervju med Times of Israel var selv Netanyahus utfordrer, den politiske nykommeren Benny Gantz, påtakelig vag i sin omtale av kravene om å annektere områder med jødiske bosetninger på Vestbredden.

– Vi kan ikke gi opp vår sikkerhet. Og vi er ikke villig til å gi opp Jerusalem. Ingen vil trekke seg tilbake til 1967-grensene, og bosetningsblokkene vil bli værende på vår side, forsikret den tidligere forsvarssjefen i intervjuet.

LES MER: Generaloppgjør med Netanyahu

Balansegang i Gaza

Et par uker før valgdagen rammet raketter fra Gaza et hus nær Tel Aviv, og sju israelere ble skadet. Responsen fra Israel var påfallende forsiktig. Riktig nok ble angrepet besvart med israelske luftangrep mot mål på Gaza, men Netanyahu holdt tilbake og lot Egypt igjen forhandle fram en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas.

Dermed risikerte statsministeren kritikk fra en israelsk opinion, som i likhet med det politiske tyngdepunktet har beveget seg stadig lenger mot høyre. For å unngå en ukontrollert eskalering nøyde Netanyahu seg med å true Hamas gjennom å flytte store troppestyrker inn mot Gaza-grensen. Samtidig har han kommet med visse løfter til Gaza-lederskapet:

Utvidelse av fiskerisonen utenfor Gaza, lettelser i grensekryssingen, større eksportkvoter fra Gaza og noe færre restriksjoner mot å importere varer som også kan benyttes til militære formål av militante palestinere. Israel lar dessuten Qatar få doble støtten til Gaza til 30 millioner dollar måneden det neste året.

LES MER: Ultraortodoks rus

Mange drept i Gaza

Det skjer etter at Gaza det siste året har vært preget av voldsomme grenseprotester, der Israel har drept 266 palestinere og rundt 30.000 er rapportert skadet. For Netanyahu har det vært nødvendig å balansere virkemidlene, for å unngå at Gaza eksploderer i misnøye og sosial nød.

Som vanlig har han kunnet spille på splitt og hersk overfor et delt og elendig palestinsk lederskap. Samtidig som Netanyahu har holdt islamistene i Hamas i relativt løse tøyler, har han strammet til grepet om president Mahmoud Abbas og hans Fatah-dominerte selvstyremyndigheter (PA) på Vestbredden.

Abbas sitter stadig flere år på overtid, og er blitt såpass frustrert at det går rett hjem på Netanyahus israelske hjemmebane å si at de ikke finner en seriøs forhandlingsmotpart hos palestinerne.

Ingen fredsprosess

Selv om Israel fortsetter sikkerhetssamarbeidet med PA på Vestbredden, har Netanyahu de siste årene ikke gitt palestinerne det minste håp om å stable på beina igjen noen diplomatisk prosess med dem. Og nylig avviklet han til store protester den internasjonale observatørstyrken i Hebron.

Det gjør han vel vitende om en svært lydhør president Donald Trump i Det hvite hus, som fører en politikk som på det ene området etter det andre har svekket palestinernes forhåpninger.

Trump har ikke minst innfridd Netanyahus sterke ønske om at USA skulle anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, og flytte landets ambassade dit. USA har dessuten kuttet støtten til FN-organisasjonen UNRWA for palestinske flyktninger.

Trump anerkjente Golan

Som en gest til Netanyahu i innspurten av valget, sørget president Trump for å anerkjenne Israels annektering av de syriske Golan-høyden i 1967. Dette frykter mange palestinere er et signal om amerikansk vilje til også å akseptere framtidig israelsk annektering av bosetningsblokker og isolerte bosetninger på Vestbredden.

I så fall blir hullene i «sveitserosten» Vestbredden så store og mange at det knapt er plass til en palestinsk provins der. Utviklingen har skjedd systematisk under Netanyahus vakt, med rundt et par tusen nye bosetningsenheter på Vestbredden hvert år.

LES MER: Vil være en del av Israel

Sharon evakuerte Gaza

I valgkampen lovet Netanyahu at ikke eneste bosetter skal fjernes derfra med tvang, i motsetning til statsminister Ariel Sharon som evakuerte tusenvis av israelske bosettere fra Gaza da han i 2005 ensidig oppgav Israels 38 år lange okkupasjon av den tett befolkede landstripen.

Fra å ha vært presset av president Barack Obama til å gi sin halvhjertede støtte til tostatsløsningen før han ble valgt i 2009, har Netanyahu blitt en urokkelig motstander av en egen palestinsk stat. Nå venter partene på Trumps «store fredsplan» som visstnok kan bli presentert i juni, men de palestinske forhåpningene er mildt sagt minimale til en plan som er ventet å ha en overveldende israelsk slagside.