Nyheter

Palestina kunne hatt det dobbelte å leve av

Uten israelsk okkupasjon ville palestinsk økonomi vært dobbelt så stor, med betydelig lavere ledighet og fattigdom, ifølge FN.

Blant de mest dramatiske utslagene av Israels okkupasjon av Vestbredden og blokaden av Gaza, er en sterkt forverret helsesituasjon på Gazastripen:

– En sjokkerende indikator på den alvorlige situasjonen i Gaza er økningen i barnedødelighet, heter det i en fersk rapport fra FN-organisasjonen UNCTAD, om de økonomiske og sosiale konsekvensene av okkupasjonspolitikken.

Sterk økning

For første gang på 50 år øker nå barnedødeligheten i Gaza. Dødelighetsraten for nyfødte steg med 70 prosent mellom 2007 og 2013: På de seks årene etter at Israel og Egypt i 2007 innførte streng blokade av den tett befolkede landstripen, økte dødelighetsraten fra 12 til over 20 per 1.000 levendefødte.

– Oppnådd framgang i kampen mot barnedødelighet blir vanligvis ikke reversert. Den negative trenden i Gaza er enestående, og er sjelden blitt observert utenfor samfunn som er rammet av hiv-epidemien, påpeker rapporten.

Drøye to år etter den siste Gazakrigen er fortsatt bare ett av ti hus som ble ødelagt gjenoppbygget, og 75.000 innbyggere er fortsatt fordrevet.

LES MER: Israel-bølge i høstens bokflom

Gaza-krise

FN-rapporten beregner at de tre store israelske militæroperasjonene på Gaza mellom 2008 og 2014 påførte skader som er tre ganger større enn det årlige brutto nasjonalproduktet på Gaza.

Det eneste kraftverket i Gaza går som følge av krigsødeleggelsene fortsatt for halv maskin. Dermed sendes daglig opptil 90 millioner liter delvis ubehandlet kloakk rett i sjøen, og 70 prosent av innbyggerne får rent drikkevann i springen bare rundt sju timer hver andre til fjerde dag.

Innbyggerne i Gaza er nektet adgang til havparten av de dyrkbare områdene og 85 prosent av fiskeriressursene. Ifølge Osloavtalen skulle fiskerigrensen bli 20 nautiske mil, men er bare utvidet fra tre til seks mil.

Hittil er bare 40 prosent av de 3,5 milliarder dollar som ble lovet til gjenoppbygging av Gaza på en giverkonferanse i Kairo for snart to år siden, blitt levert.

LES OGSÅ: Frykter minoriteter i Midtøsten kan bli fritt vilt for IS

Givertørke

Om en uke drar utenriksminister Børge Brende til New York for enda en gang å lede den internasjonale giverlandsgruppens møte til støtte for palestinske myndigheter. Brende lover fortsatt støtte til palestinske myndigheter og institusjoner, selv om han under et besøk i områdene sist uke konstaterte at «utsiktene til en framforhandlet tostatsløsning i dag er små».

Givertrøttheten er nå påtagelig. Den internasjonale bistanden til palestinerne sank med 30 prosent i fjor. 800 millioner dollar i bistand dekket bare 55 prosent av budsjettunderskuddet, og palestinsk gjeld innenlands og utenlands økte til 2,5 milliarder dollar.

– Effekten av internasjonal bistand til det palestinske folket er blitt nullet ut av okkupasjonen, fastslår UNCTAD.

LES MER: – Toget har gått for tostatsløsning

God styring

FN-rapporten påpeker at de palestinske selvstyremyndighetene (PA) sin «kroniske, finansielle krise i hovedsak skyldes okkupasjonen». PA får skryt for god økonomistyring i en krevende situasjon som er forverret av at Israel har tilbakeholdt palestinske skattemidler, og FN-rapporten beklager at dette ikke blir anerkjent av selvstyremyndighetenes bistandspartnere.

Rapporten understreker at beregningene om doblet palestinsk økonomi uten okkupasjon, ikke er noe forsøk på å sette en prislapp på okkupasjonen som et alternativ til å avslutte den:

– Ingen pengeverdi kan reflektere den nøden som påføres gjennom ødeleggelser og tap av liv, samfunn, kultur, beskyttelse og hjemland, påpeker rapporten.

LES OGSÅ: Sjefredaktør ber lesere foreslå kandidater til årets Petter Dass-pris

Høy ledighet

Ledigheten i de palestinske områdene var i fjor 26 prosent (38 prosent i Gaza). Det er langt over det dobbelte av nivået i 1999, året før den andre intifadaen som medførte sterkere israelske begrensninger på palestinernes bevegelsesfrihet og mulighet til å ta arbeid i Israel og i bosettingene.

Reell ledighet er langt høyere, ettersom den registrerte arbeidsstyrker bare teller 46 prosent av palestinere i arbeidsdyktig alder.

Fortsatt er 12 prosent av den palestinske arbeidsstyrken sysselsatt i Israel og i bosettingene, hovedsakelig i manuelt, ufaglært og dårlig betalt arbeid. Uten denne sysselsettingen ville ledigheten ifølge rapporten vært rundt 35 prosent på Vestbredden.

Trenger nødhjelp

Høy ledighet og lave lønninger innebærer at to av tre palestinere i større og mindre grad må leve med usikkerhet på om de kan skaffe nok mat på bordet. På Vestbredden trengte i fjor hver femte innbygger – 1,1 millioner mennesker – humanitær hjelp for å klare seg. På Gaza gjelder dette 1,3 millioner, eller nesten tre av fire innbyggere.

LES MER: Israel – landet vi elsker eller hater

Produktiviteten synker

Den palestinske produktiviteten er svak, og ifølge FN-rapporten er okkupasjonen viktigste årsak. Det blir påvist at produktiviteten per palestinsk arbeider synker i takt med hvor streng okkupasjonen er:

I Øst-Jerusalem er produktiviteten per ansatt i et gjennomsnittlig palestinsk firma 23.000 dollar i året, på Vestbredden 10.000 dollar og i Gaza bare 6.800 dollar, viser Verdensbankens tall fra 2014.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter