Pakker ut «sjokk-milliard» til bistand

– Mer penger til verdens fattige er selvsagt bra. Men det er krevende og utfordrende at denne typen beløp blir feilanalysert fra regjeringen, slik at vi 14. desember – kort før jul – deler ut store milliardbeløp i full fart i stedet for å gjøre de riktige prioriteringene året i forveien, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Supergaven verdens fattige avsløres i Utenriksdepartementets utgave av de proposisjonene som kommer fra regjeringen like før advent: «Endringer i Statsbudsjettet for 2017».

Bakerst avslører regjeringen at behovet for den typen bistandskroner som er godkjent til flyktningtiltak her hjemme, er 1,36 milliarder mindre enn budsjettert. «Feilbudsjetteringen» er sjeldent stor.

LES OGSÅ: Hareide, hvem går han til?

Julemillioner – i full fart

Dermed må penger omfordeles i full fart og brukes før året er omme. Og Utenriksdepartementets «julegaver» kommer på en rekke felt:

• Akutt nødhjelpsbevilgning på 435 millioner kroner til Rohingya-krisa i Myanmar og Bangladesh, hungersnød i krigsherjede Jemen, sult i Sør-Sudan, Somalia og Tsjadsjøregionen.

• Bistand til Afrika – 90 millioner kroner.

• Overgangshjelp til sårbare stater – 117 millioner.

• Vaksinealliansen GAVI får en ny storbevilgning: 200 millioner kroner.

• 90 millioner settes av til «Kvinnerettar og likestilling».

• 106 millioner går eksempelvis til ulike FN-organisasjoner og tiltak.

Historisk lavt

Årsaken til frigjøring av milliardmidler har ligget der lenge: Antall asylsøkere er i år nemlig historisk lavt. I september la Utlendingsdirektoratet frem nye prognoser der «planleggingstallet» for 2017 ble satt ned fra 3.000 til 2.500 ordinære asylsøkere, mens tallet for 2018 settes ned fra 6.000 til 3.000.

Omdisponeringene i årets budsjett skulle torsdag behandles samtidig med resten av Utenriksdepartementets budsjett i et stortingsmøte. Da hadde også regjeringen anledning til å svare for asylprognosene og ombudsjetteringene.

Men i innstillingen til debatten, har stortingspartiene hverken kommet med ris eller ros. De slutter seg til nyutdelingen av bistandsmidler. Underforstått er det lite man kan gjøre få uker før årsskiftet.

LES OGSÅ: Venstre skal avklare hva de mener om tidlig ultralyd

«Uheldig»

Det handler om såkalte ODA-godkjente utgifter: Budsjettert bistand som det er avklart internasjonalt at det er lov å bruke på mottak av flyktninger i eget land det første året.

Også i fjor overbudsjetterte regjeringen. KrF-leder Hareide mener utgangspunktet for denne typen pengebruk er krevende:

Politikerne vedtar jo et bistandsbudsjett året i forveien. Innholdet i budsjettet bidro også til at enkelte bistandstiltak ble slanket bort.

– Jeg har en følelse av at regjeringen overkompenserer godkjente bistandsmidler til flyktningtiltak. De vil være på den riktige siden. Det gjør at det blir kutt ved årets begynnelse på årets budsjett – og omdisponeringer få uker før året er slutt. Det viser jo hvor uheldig dette systemet er, sier Hareide.

LES OGSÅ: KrF vil sende skolene til kirken

Irritasjon

Vårt Land kjenner til at det under årets budsjettforhandlinger hersket irritasjon over at Justisdepartementet – som har ansvaret for prognosene for asylutgifter – ikke hadde tydelige nok tall.

Hos sentrumspartiene var det mistanke om at prognosene for neste års mottak av asylanter kunne ha blitt lavere – og påvirke bistandsfordelingen for 2018.

– Det er jo i utgangspunktet noe rart i at kostnader til flyktninger i Norge tas fra bistandsbudsjettet. Dette regelverket bør være omdiskutert, men vi benyttet det i vår regjering, de rødgrønne i sin og de blåblå i sin, medgir Hareide.

Skjerpe seg

Likevel ber Hareide regjeringen – og Justisdepartementet spesielt – om å skjerpe seg og jobbe grundigere med prognoser over flyktningmidlene. Han ber regjeringen ta affære alt til våren:

– Jeg håper at det i forbindelse med revidert budsjett 2018, legges fram oppdaterte prognoser for ankomsttall og utgifter som viser seg å være noe nærmere virkeligheten enn det man har klart de siste årene.