«Øye for øye» etter terror mot kristne

Både i 2016 og 2017 ble koptiske kirker og kristne i Egypt rammet av en rekke terrorangrep. Nå har en militærdomstol dømt 36 personer til døden for å ha medvirket i angrep mot tre kirker i byene Kairo, Alexandria og Tanta, samt et angrep på et politisjekkpunkt nær et kloster.

Flere enn 80 mennesker ble drept i angrepene, hovedsakelig kristne kirkegjengere, og enda flere ble såret. Den militære rettssaken med 48 tiltalte, der 31 er i fengsel og 17 fortsatt på frifot, endte altså med 36 dødsdommer. Ekstremistgruppen IS har tatt på seg ansvaret for eksplosjonene.

LES MER: IS jakter sorg og splid

Brutal rettstenkning

– Dommen er bekymringsverdig og vitner om hvilken brutalitet egyptisk rettstenkning er preget av. Egyptiske dommere er generelt svært villige til å utstede dødsdommer. Egypt preges av manglende rettssikkerhet, ofte med summariske rettsforhandlinger og begrenset mulighet for tiltalte til å forsvare seg, sier Berit S. Thorbjørnsrud, professor i Midtøstenstudier ved Universitet i Oslo.

Hun antar at det også ligger en politisk motivasjon bak dommene, der myndighetene vil signalisere overfor den koptiske minoriteten at de behandler angrep på dem like alvorlig som angrep på den muslimske majoritetsbefolkningen.

LES MER: Valgfarse i Egypt

Misnøye blant koptere

Om lag 10 prosent av Egypts 96 millioner innbyggere er koptiske kristne. De har flere ganger blitt utsatt for IS-angrep, og mange har uttrykt misnøye med myndighetenes manglende sikkerhetstiltak og vilje til å stille overgriperne til ansvar.

Samfunnsforsker Bård Kårtveit ved Norut bekrefter at særlig unge koptere gir uttrykk for økende misnøye med det koptiske lederskapets tette binding til regimet. De opplever å få lite igjen for den koptiske pavens sterke og omstridte støtte til president Abdel Fattah al-Sisi.

– Flere koptere jeg er i kontakt med sier imidlertid at de er fornøyd med dødsdommene som nå er avsagt etter terrorangrepene på koptiske kirker. De ser på det som et lite tegn på at myndighetene tar deres sikkerhet mer på alvor, sier Kårtveit.

LES MER: Pavelig toppmøte i Egypt

Stormuftien tar stilling

Dødsdommene mot de 36 sendes nå videre til Stormuftien, landets øverste religiøse myndighet, som skal ta stilling til alle dødsdommer i Egypt. Muftiens avgjørelse er ikke bindene.

Kristne som utsettes for alt fra vanlige nabokonflikter til rene overgrep og kriminelle handlinger, blir i stedet for vanlig politietterforskning og rettssak ofte henvist til et slags religiøst konfliktråd, der en muslimsk og en kristen leder er representert.

– Det har vært en forverring der mange saker ender med at koptere må flytte fra sine hjem i muslimske nabolag for at forsoning og tilgivelse skal kunne skje, sier Thorbjørnsrud.

LES MER: Tømmes for kristne

Flere dødsdommer

Den siste tiden har flere dødsdommer med religiøs tilknytning vakt oppsikt:

• I november i fjor ble sju islamister dømt til døden etter å ha blitt kjent skyldige i å ha etablert en IS-celle og for å ha planlagt terrorangrep i Egypt. Flere av dem var tiltalt for å ha vært innblandet i likvideringen av 21 egyptiske arbeidere, alle kristne, i Libya i 2015.

• I februar ble en 40 år gammel mann funnet skyldig i drap på en koptisk prest og dømt til døden i Egypt. Ahmed Saeed knivstakk og drepte presten i et fattig område i hovedstaden Kairo sist høst, og såret en annen prest.

• Tidligere denne måneden opprettholdt en egyptisk ankedomstol dødsdommen mot 48-åringen Adel Abdel-Nolur, som var dømt for drapet på en kristen butikkeier i Alexandria som solgte alkohol.

LES MER: Drapsbølge mot kristne

Ifølge rettighetsgrupper økte antallet dødsdommer i egyptiske militærdomstoler kraftig fra 60 i 2016 til minst 112 i 2017. Både pårørende og organisasjoner som Amnesty hevder at mange tilståelser er presset fram under tortur.