Overvåkingsøkonomi kaller Teknologirådet og Datatilsynet det. Du får ha det gøy, bli oppdatert, handle og kommunisere på nett gratis. Betalingen er at en skog av selskaper sanker inn data om deg. De vil stadig ha mer, og stadig mer nærgående opplysninger. Vil vi det? Har vi alternativer?
– Forretningsmodellen er å ha en tjeneste som gir mer informasjon om brukerne enn løsninger før har gjort, sa Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet, da Teknologirådet og Datatilsynet i går markerte Personverndagen.
Når en 13-åring i løpet av en time spiller spill på nettbrett, sjekker Facebook, hører litt musikk og besøker to blogger, blir det sendt opplysninger til 62 tredjeparter. «62 spioner på barnerommet», heter det i personvernrapporten for 2016, som Teknologirådet og Datatilsynet ga ut i går.
LES MER: – Alt du gjør, legger igjen spor på nettet
Ubehag
De presenterte også en ny holdningsundersøkelse. Der svarer 79 prosent at de føler et ubehag ved at deres personopplysninger blir brukt til å skreddersy reklame. Nettopp ubehaget blir en viktig grensegang, tror Tennøe. Han viser til at styrelederen for Google, Erick Schmidt, har uttalt at Google skal gå helt inn til den «creepy» (skumle) grensen, men ikke krysse den.
Tennøe mener at noe av problemet er at vi ikke vet akkurat hvilke opplysninger som samles inn, hvem som kan se dem og hva de brukes til. Han kaller det en assymmetri mellom hva du som bruker vet, og hva datainnsamlerne vet.
– Vi ser noe, men har ikke hele bildet. Vi kan gjøre valg og begrense det noe, men ikke alt.
LES OGSÅ: De færreste av oss vet hva myndighetene har lov til å overvåke
Åpenhet
Bjørn Erik Thon, direktør for Datatilsynet, understreker at det blir svært viktig at selskapene er åpne om hvilke opplysninger som samles inn.
– Kommer vi til et tippepunkt der det kommer en motreaksjon? spør han.
Når EUs personvernregelverk nå skal oppdateres, håper han at det kommer regler som gjør at vi vil kunne lese avisen alene, se hvilke opplysninger som samles inn og hva de brukes til, og at det skal finnes alternativer. Vi skal også enkelt kunne vite hvordan vår profil ser ut.
LES MER: Urolige for hvor mye informasjon som lagres om skoleelever
Tillit
Ingvild Næss, personvernombud i Schibsted, understreker at selskapet er avhengig av tillit fra brukerne. Schibsted eier Finn.no, Aftenposten, VG og tre regionaviser.
– Syretesten er om det vi lager er noe brukerne vil ha og er fornøyd med. Er svaret nei, er det feil vei å gå. Dels er åpenhet et lovkrav, men det er også noe vi må gjøre fordi brukerne forventer det, sier Næss.
– For Schibsted er det kanskje bare bra hvis mange ikke tenker så mye over hvilke data som blir samlet om dem?
– Jeg tror den tiden er litt forbi. Brukerne er mer og mer bevisste på dette.
– Vil det være mulig også for små grupper å reservere seg hvis man vil gi mindre tilgang enn flertallet?
– Ja, vi jobber aktivt med den type alternativer.
– Vil det være aktuelt å ta betalt hvis man vil reservere seg?
– Det er for tidlig å si.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Protesterer
Næss i Schibsted mener debatten er viktig, men protesterer på utrykket «overvåkingsøkonomi».
– Ved å velge et sånt begrep tabloidiserer man og trekker slutninger basert på én parts utspill før debatten har startet. Det disse kaller overvåking er aspekter som må tas inn i debatten, men vi kan ikke være med på at dette er en overvåkings- økonomi, sier hun.
Tennøe i Teknologirådet vil fortsatt bruke ordet. Han viser til at CIA definerer overvåking som «systematisk observasjon».
– Dette er en økonomi bygd på systematisk observasjon av hver enkelt av oss, sier han.