Overgrepsdømte nektes jobb i skolen

– Veldig bra, sier leder i Elevorganisasjonen, Agathe Waage, til Vårt Land.

– Vi må kunne garantere at også elevene i videregående skole har trygge læringsmiljø. Egentlig er det ganske underlig at lovverket ikke er blitt harmonisert tidligere.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil nå endre tre lover for å verne elever mot overgripere. I dag kan personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige ikke bli ansatt, verken fast eller midlertidig, i grunnskolen. I videregående skole derimot gir ikke en overgrepsdom automatisk forbud mot ansettelse.

Kunnskapsdepartementet opplyser at det er den som skal ansette som må vurdere hvilke konsekvenser en overgrepsdom skal få.

LES MER: Nominert for sterk roman om overgrep

Trygghet

Sanner vil nå rydde opp og gi skolene samme lovverk:

«Departementet ønsker å gi elever i videregående skole samme vern mot personer dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige som elever i grunnskolen i dag har», skriver departementet.

Kunnskapsministeren understreker at brorparten av elevene i videregående skole er mindreårige:

«Hensynet til vern om barn og unge veier for departementet tyngre enn hensynet til en domfelts behov for resosialisering og ønske om å bli ansatt i videregående skole etter sonet straff.»

Styresak

Konkret handler det om å stramme inn opplæringsloven, friskoleloven – og folkehøyskoleloven. For Sanner ønsker også å innføre forbud mot ansettelse i folkehøyskolen om man er dømt for overgrep. I dag er det styret ved folkehøyskolen som i hvert enkelt tilfelle avgjør om en overgrepsdømt kan få fast eller midlertidig jobb

Bakgrunnen for innstrammingen er at det over tid er blitt avslørt at personer dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige er blitt ansatt, fast eller midlertidig, i videregående skole.

Konsekvenser

Lovendringene Sanner ønsker vedtatt vil i utgangspunktet ikke få konsekvenser for dem som allerede er ansatt. Men, skriver departementet, det kan unntaksvis «få konsekvenser hvis en som allerede er ansatt søker ny stilling ved den samme skolen, eventuelt ved en annen skole».

I disse tilfellene må den som blir tilbudt stillingen legge fram politiattest, og «ansettelsesforbud vil gjelde dersom dom for seksuelt overgrep mot mindreårig fremgår av attesten».

Slik sett kan innføring av ansettelsesforbud også få konsekvenser for dem som allerede er ansatt, skriver Kunnskapsdepartementet i høringsnotatet.

LES MER: Økning i meldte seksuelle overgrep

Tillit

Når Sanners departement skal forklare bakgrunnen for yrkesforbudet, pekes det på tillitshensynet:

«Mange barn og unge tilbringer mer tid sammen med andre voksne enn egne foreldre (...) Lærere og andre ansatte i skolen opparbeider seg gjennom sin posisjon i skolehverdagen et nært makt- og tillitsforhold til elevene.

Skal denne tilliten opprettholdes må eleven være sikre på at personene som arbeider i skolen ikke er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, understrekes det i høringsnotatet.

Departementet peker på at et overgrep mot noen i elevgruppen «kan gjøre stor skade for den som blir utsatt for det». Derfor vil et yrkesforbud kunne forhindre at en domfelt overgriper «kommer i en slik posisjon at han gjennom sitt arbeid får et nært forhold til barn og unge».