Over 200 trossamfunn mister støtte

Alle tros- og livssynsamfunn med mer enn 50 medlemmer skal få statsstøtte, sier Granavollenerklæringa. Da Vårt Land intervjuet Kjell Ingolf Ropstad i begynnelsen av februar, omtalte han dette som en stor seier for KrF.

Men sammenlignet med dagens praksis innebærer dette et kutt i tilskuddet til norske trossamfunn.

– Det er i dag ikke fastsatt en minstegrense for hvor mange medlemmer et trossamfunn må ha for å ha rett til tilskudd fra det offentlige, noe som i praksis betyr at det må være minimum to medlemmer, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF).

LES OGSÅ: Høyre-politikere ønsker begravelser i helgene

En fjerdedel mister

I dag får 826 tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke støtte. Med de nye kravene vil 618 av dem få statsstøtte. Mer enn en fjerdedel av samfunnene som får støtte vil dermed miste den. Menigheten Hope i Follo er et av samfunnene som faller under grensa for 50 medlemmer.

– Hope springer ut av en internasjonal bevegelse, så vi ser det som et ekstra gode at man får penger. Vi er forberedt på at det kan bli kutt og at vi ikke kan basere økonomien vår på offentlige tilskudd, sier pastor Tonje Kristiansen Marken.

Støtten har vært viktig økonomien, og mister de støtten, vil det få konsekvenser driften, sier hun.

LES OGSÅ: – Å snakke om barns tro kan være tabu for helsesøstrene

Liten sum

I 2018 ble det beregnet en utbetaling på 655,2 millioner til trossamfunn. Med kriteriene på mer enn 50 medlemmer faller mer enn 200 av samfunnene bort. Da ville tilskuddet endt på 649 millioner kroner. Det offentlige sparer altså bare drøyt seks millioner årlig på å kutte støtten til de minste samfunnene.

Regjeringa har opprinnelig foreslått i ny tros- og livssynslov foreslått at trossamfunn må ha minst 500 medlemmer (over 15 år) for å få støtte. Hadde det gått gjennom, kunne man spart opp mot 98 millioner kroner hvert år, ifølge deres egne anslag.

LES OGSÅ: Ropstad vil drøfte negativ sosial kontroll

Åpen for misbruk

Dagens ordning med støtte til alle kan lett føre til misbruk ettersom Fylkesmannen ikke har ressurser til å kontrollere alle trossafmunn, mener regjeringen. Regjeringspartiet Frp ønsker egentlig å fjerne all offentlig støtte til religiøse samfunn.

– Det er åpenbart at ordningen lett kan misbrukes. Noen reagerer på støtte til Ytringsfrihetsforbundet, andre reagerer på støtte til trossamfunn som tilbyr homo-helbredelse. Jeg synes det blir for galt at politikerne skal sitte og bestemme hva som er «seriøse» og «useriøse» samfunn. Det er bedre å avskaffe hele ordningen, sier Frps Silje Hjemdal, leder for familie- og kulturfraksjonen.

Frp har i regjering likevel gått inn for å bevare støtteordninga, men gjøre endringer.

LES OGSÅ: Advokat: – Er man døpt, så er man katolikk

Valgfritt

Å miste statsstøtte har ikke så mye å si for den ortodokse menigheten Guds Moders hensovnelse, sier forstander Johannes Solberg. De ortodokse menighetene kan nemlig gå sammen om å få støtte.

Solberg sier at det er spesielt at alle kan få offentlig støtte, og at det er fordeler og ulemper ved ordningen. At små samfunn holdes utenfor påvirker ikke trosfriheten og muligheten til å praktisere sin religion, mener han.

Offentlig støtte er ellers et frivillig tilbud, understreker forstanderen:

– Man trenger ikke å registrere seg heller. Dette er statens penger, vi står fritt til å velge å ta imot.