Oslo katolske bispedømme vil likevel ikke frigi rapport

I forrige uke sa kommunikasjonssjef Hans Rossiné at Oslo katolske bispedømme (OKB) ville vurdere om rapporten skulle offentliggjøres sammen med en kritisk metodegjennomgang. Nå har nettstedet katolsk.no meldt at bispedømmet konkluderte med at rapporten ikke blir tilgjengelig, med henvisning til «løftet informantene fikk om anonymitet, det som i andre sammenhenger kalles kildevern».

Bispedømmet mener at faktiske, juridiske og delvis også moralske aspekter ble grundig belyst under rettssakene, og at etiske sider ble diskutert i tradisjonelle og sosiale medier, og også tatt opp i interne fora i kirken.

Ifølge Rossiné ville offentliggjøring av rapporten fjernet noe av hemmelighetskremmeriet som har omgitt rapporten, og at OKB også har vurdert viktige argumenter som transparens, åpenhet, forsoning og tillit.

Til Vårt Land sier Rossiné at noen av tiltakene Gargaro anbefalte, gikk på bedre rutiner for registrering av medlemmer, som allerede er innført, og i tillegg det han på katolsk.no sier om at OKB innser at kirken står foran «et utfordrende forsonings- og tillitsskapende arbeid», men at dette ikke avhenger av at Gargaro-rapporten offentliggjøres.

LES MER: Anker ikke – nå vil Eidsvig betale og gå videre

Trengte en undersøkelse

Torbjørn Olsen, sokneprest i Hønefoss, var en av dem som snakket med den skotske granskeren Paul Gargaro.

– Jeg var ikke klar over at jeg hadde fått et slikt løfte om anonymitet før jeg leste det på katolsk.no, sier han.

Olsen mener det kunne vært mulig å offentliggjøre rapporten eller noe fra den og samtidig ivareta hensynene til anonymitet. Han synes det er vanskelig å si hvilken betydning rapporten kunne ha hvis den ble tilgjengelig, siden han ikke vet hva innholdet er.

Olsen understreker at siden både biskopen og økonomen i Oslo katolske bispedømme (OKB) i starten begge var siktet for grovt bedrageri og risikerte fengselsstraffer, var situasjonen vanskelig for alle parter. Høsten 2014 var bispedømmet i gang med et arbeid for å finne ut hvem i registeret som var katolikker og ønsket å være medlem, og hvem som måtte ut av medlemslistene fordi de ikke var katolikker.

– Midt oppe i det biskopen så på som en oppryddingsaksjon, kom det en anmeldelse. Noen mente at dette ikke var en opprydningsaksjon, men en dekkoperasjon. Jeg er ikke enig i det, men det er også en tolkning vi må ha inne i bildet her. Akkurat derfor var det viktig at den undersøkelsen som Gargaro gjorde, ble igangsatt, sier Olsen.

LES MER: Etter medlemssaken: Vil biskopen bli eller gå?

Må være sterke grunner

Ole Herman Fisknes, tidligere ekspedisjonssjef i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, ble intervjuet av Gargaro om hvordan norsk regelverk og system var.

– På bakgrunn av at dette har vært gjennom rettsystemet flere ganger, og det har vært skrevet mye om det og beklaget, skal det veldig sterke hensyn til vern av informanter til for at jeg synes det kan være noen grunn til å holde dette skjult. Men jeg aner ikke hvem informantene er og hvor belastende det vil være for dem, sier Fisknes.

Han understreker at han har hatt en mer avslappet holdning til det OKB gjorde, enn det retten og fylkesmannen har hatt.

– Etter min oppfatning var den eneste tabben Oslo katolske bispedømme gjorde, at de ikke sendte et medlemskapsbevis til dem de hadde registrert. Da hadde hele saken vært grei, sier Fisknes.

LES MER: Den katolske kirke leter etter vei ut av krisen

Systemet. Bernt Oftestad, professor emeritus i kirkehistorie og selv katolikk, synes det ville vært viktig å få Gargaros rapport offentliggjort.

– Transparens hadde vært bra. Det hadde ikke vært dumt å få dette på bordet. Men dette er et lukket system, og budskapet man sender ut, er at alt var i den skjønneste orden kirkerettslig og moralsk. For varslerne var nok dette en skuffelse, sier han.

Oftestad mener at denne saken og andre saker i Den katolske kirke tyder på at man ikke kommer særlig langt i kirken hvis man varsler om feil og mangler.

– Det er noe med systemet. Overgrepskrisen vil kunne føre til fordypelse og endringer i kirken, men det har vist seg at det tok lang tid å få den på bordet. Det går ikke å flytte på systemet. Du får ikke engang transparens. Husk på hvor lang tid det tok for lekfolk som i USA har vært engasjert i å få overgrepssaker fram i lyset, sier Oftestad.

---

Gargaro-rapporten

• 8. februar 2015 kunngjorde biskop Bernt Eidsvig at det ville bli satt i gang en «kirkerettslig og etisk undersøkelse» av praksisen for å registrere medlemmer i Oslo katolske bispedømme. Han viste til at fylkesmannen hadde bedt om en grundig redegjørelse, men understreket behovet internt for «kritisk gjennomgang av vår praksis ut fra en kirkerettslig og etisk vurdering».
• Arbeidet skulle ledes av Paul Gargaro fra Det skotske tribunal, en kirkerettslig domstol.

---