Nyheter

Orientalisme på norsk

Siden 11. september 2001 har religion blitt en stadig viktigere identitetsmarkør for mange muslimer. Samtidig har dårlig kunnskap om islam ført til at muslimer føler de ikke blir hørt, mener forsker.

Den 11. september 2001 utførte islamister tilhørende terrorgruppen Al Qaida et omfattende angrep på World Trade Center i USA. 3.000 mennesker døde i det største angrepet på amerikansk jord siden 2. verdenskrig. Siden den gang har fortellingen om at vesten er i krig med islam blitt fremmet i mange ulike sammenhenger.

Fordommer mot muslimer er utbredt i Vesten, også i Norge. I HL-senterets rapport Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 kom det frem at 31 prosent av nordmenn mente at muslimer ønsket å ta over ­Europa. Samtidig har religion for mange muslimer blitt en stadig viktigere identitetsmarkør:

– Siden 11. september har muslimer i økende grad sett ­religionen sin som en identitetsmarkør, sier den danske forskeren Milan Obaidi til Vårt Land.

Årsaken til at mange ser på muslimer som en ensartet gruppe ligger i historien, ifølge forskeren Cecilie Endresen. Men noe av forklaringen kan også finnes i norske skoler, og i hvordan mediene og samfunnet forholder seg til religiøse 
organer.

Andre generasjons sinne

I 2016 utførte Milan Obaidi, sammen med Lotte Thomsen ved Universitetet i Oslo og to andre forskere ved University of Harvard, en studie blant muslimer i Danmark. Forskerne ble mildt sagt «overrasket» av resultatene:

– Muslimske innvandrere som var født i Danmark, identifiserte seg i større grad med muslimer i andre land, enn første-­generasjonsinnvandrere. De så på vestlig utenrikspolitikk som mer urettferdig, følte mer gruppebasert sinne og viste større vilje til å støtte muslimer i andre land både med voldelige og ikke-voldelige midler, sier Obaidi.

Kollega Thomsen trekker frem at selv om konfliktnivået er noe høyere i Danmark, kan man likevel trekke lærdommer til Norge.

– Det mest grunnleggende er forståelsen for at hvis man som enkeltmenneske oppfatter at ens gruppe er angrepet, oppfatter man det som et personlig angrep, sier hun.

Mot oss, eller for

Milan forklarer at gruppeidentifikasjon i seg selv ikke alltid leder til økt fiendtlighet overfor andre grupper. En sterk gruppeidentifikasjon kan være bra for de som befinner seg i gruppen. Studien viste at de som sterkt identifiserte seg som muslimer var også mer klare for å hjelpe andre muslimer med ikke-voldelige midler. Det er når identiteten blir en brikke i et politisk spill at det kan få konsekvenser.

– Al Qaida og IS sier at det finnes to identiteter: Du er enten mot oss eller for oss. Det betyr at samfunnet i desto større grad må legge til rette for at innbyggerne kan identifisere seg både med landet og sin religiøse identitet samtidig, supplerer Thomsen.

Thomsen forteller at det ­siden 11. september har vært en ­offentlig samtale om en konflikt mellom den vestlige verden og muslimer.

Orientalister og islamister

– Hvis det eksisterer en fundamentalistisk forståelse av hva som utgjør den ene og den andre gruppen, er det vanskelig å finne en vei som inkluderer begge.

Men når oppstod egentlig fortellingen om Islam mot vesten? Ifølge førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Cecilie Endresen, har det moderne bildet av muslimer som en ensartet gruppe opprinnelse på 1800-tallet. Siden den gang har orientalister i vesten og islamister fra den muslimske verden fått definere islam som et altomfattende system.

I 1978 kritiserte akademikeren Edward Said vestlige eksperter på Midtøsten, såkalte orientalister, for å legge eurosentriske kategorier til grunn for sin forståelse av området.

– Tanken om at islam er en monolittisk helhet er et bilde som har preget hvordan muslimer tolker seg selv og andre. Denne tanken har overlevd som konsept også gjennom den moderne endringen av europeiske og muslimske samfunn.

I Norge var de første muslimene som kom til Norge organisert i arbeiderforeninger. Det var fra rundt 1990-tallet at man begynte å kalle innvandrere for muslimer istedenfor å referere til landbakgrunn.

I løpet av andre halvdel av 1900-tallet kom det også en islamsk vekkelse i den muslimske verden.

– Der har man hatt sterke ideologiske tendenser til å være muslim først, så noe annet. Det er en vestlig faglig samtale og en muslimsk speiling av dette som har fremmet at det kristne Vesten og muslimske verden ses som to adskilte størrelser.

Orientalisme på norsk

Tanken om islam som en fast størrelse har også funnet sin vei inn i religiøse råd og enkelte skoler. Den britiske, intellektuelle skribenten, Kenan Malik, har lenge vært kritisk til det han mener er den vestlige, multikulturelle politikkens tendens til å dele minoriteter inn i grupper. Endresen mener Maliks kritikk kan ha noe for seg:

– Religiøse ledere har som jobb å være normative, men de er ikke nødvendigvis de rette å spørre for å finne ut hva muslimer faktisk tror og gjør. Mange muslimer føler at de religiøse lederne ikke representerer dem, sier hun og legger til:

– Hvis politikerne lurer på hva slags holdninger folk i Ullern bydel har, ville man aldri funnet på å spørre presten i Ullern kirke.

Endresen tror også en forenklet opplæring i skolen kan være med på å forsterke et enfoldig inntrykk av muslimer.

– Man tror at islamske normer reflekterer muslimers praksis. Man lærer at islam er å be fem ganger om dagen, men mange muslimer gjør ikke dette og er heller ikke medlem av et muslimsk trossamfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter