- Organisa­sjonene er ­radert ut

– Jeg ser på utfallet av kirkevalget som en naturlig konsekvens av en utvikling som Den norske kirke har vært gjennom i flere tiår. Vi har hatt en kunstig maktsituasjon i kirken. Bedehusmiljøet er svekket, og da blir kirkelandskapet helt annerledes. Nå har vi har kommet til et nytt nivå i kirkens historie, sier Jørgensen til Vårt Land.

Han var misjonsprest i ­Japan og generalsekretær i en av de store lutherske organisasjonene,­ Det norske Misjonsselskap, fram til han i 2000 ble domprost i Bodø og sju år senere biskop samme sted.

– Sammenbruddet

– Organisasjonenes makt i Den norske kirke er radikalt svekket gjennom den perioden jeg har vært generalsekretær og senere leder i kirken. I mange deler av landet er organisasjonene nesten radert ut. Sammenbruddet av bedehuskulturen og organisasjonskristendommen, som det riktignok finnes en del unntak fra, er den mest iøynefallende endringen i hele etterkrigstiden, mener Tor B. Jørgensen.

Han mener dette har store konsekvenser i menighetene, og i det kirkelige lederskapet.

LES OGSÅ: «Jeg er ikke av dem som tror at kirken er døende», skriver Olav Egil Aune

Folkekirketeologi

Den pensjonerte biskopen mener at Den norske kirke «nå for første gang kan utvikle en helhetlig folkekirketeologi, i et enklere landskap enn før».

– Hva folkekirken er og ­ønsker å være blir et stadig større og viktigere spørsmål for oss. En markant teologisk endring faller i tid sammen med forandringene i relasjonene mellom staten og Den norske kirke. Jeg tror derfor dette i ettertid vil bli stående som en skjellsettende periode for kirken i Norge. Og endringene dreier seg om mye mer enn spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Sentrale ­temaer går på kirkesyn, frelsesforståelse, den doble utgang av livet og forståelsen av kirkens nærvær i verden, mener Tor B. Jørgensen.

LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?

Følg oss på Facebook og Twitter!