Kultur

– Ordene er verdivalg for fremtiden

– Er du klar over at ordene du bruker bærer med seg en mening som du ikke har gitt dem? spør Åse Høyvoll Kallestad.

Førstelektoren i norsk ved Høgskolen i Bergen er aktuell med boken Det ligger i ordene. Gjennom en artikkelsamling basert på ulike lesninger av nyere skjønnlitterære fremstillinger, drøfter hun hvordan tradisjonen taler gjennom et overlevert språk.

I norske romaner og filmer fra vår egen tid, har hun funnet salmer og bibeltekster, liturgi og orgelmusikk, og gjentatte dialoger­ om tidløse tema som menneskeverd, ondskap og tilgivelse.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Jeg prøver å finne svar på hvilken funksjon disse uttrykkene har i tekster der de kanskje kan synes malplasserte eller utdaterte. Gjennom lesningene av samtidstekstene som boken er basert på, håper jeg å bidra med påminnelser om at språket vi bruker er verdiladet, sier Kallestad.

– Det blir en slags forhandling om hva vi slutter oss til, og hva vi tar avstand fra. Slik tar vi verdivalg, også for fremtiden. Hvilke ord vi bruker er verdivalg som er med på å bestemme hva som er viktig for oss og for fellesskapet vi er del av.

Setter språket i spill

Det var under arbeidet med hovedfags­oppgaven «Da Gud kom tilbake­ i norsk litteratur» tidlig på 2000-tallet, at hun undersøkte­ nærmere hvordan et religiøst språk fikk prege et utvalg av samtidens norske romaner.

– Den nye, religiøse bølgen­ i romanform ble den gang ivrig­ kommentert og diskutert i ­offentligheten. I årene som fulgte­ publiserte jeg flere artikler om språk og tradisjon i norske­ samtidstekster. Den røde tråden mellom disse artiklene motiverte meg til å samle dem i Det ligger i ordene – og i tillegg har jeg skrevet en ny artikkel om Erik Poppes­ film, De usynlige fra 2008. De fiktive fremstillingene i filmen setter språket i spill, slik at vi som lesere og seere betrakter det fra utsiden.

LES OGSÅ: «Det må være lov å like laptopen sin uten å ha lyst til å ligge med den»

Estetikkens språk

Kallestad mener filmen De usynlige reiser store spørsmål om skyld, tilgivelse og forsoning, men at den gir svært få svar.

– Personene i filmen prøver å bruke dagligspråket, hverdagslige dialoger, for å drøfte de grunnleggende problemene, men de kommer til kort. Etter hvert overtar kroppsspråk, musikk og liturgi, altså estetikkens språk, for det verbale språket. Tilgivelsens estetiske form overskrider på den måten ethvert forsøk på rasjonell tilnærming til uforklarlige spørsmål. Men den viser likevel at det finnes et overlevert språk som det er mulig å ta del i.

LES OGSÅ: Slik ser religion ut for mange av oss som ikke tror

Dype røtter

De religiøse innslagene i samtidslitteraturen, mener Kallestad først og fremst er av språklig karakter, og at de i liten grad påvirker temavalg, personskildringer eller handlingen i bøkene.

– Romanpersonene lever sine sekulære liv, og salmer, bibelsitat eller liturgiske ledd kommer inn i handlingene for å dekke­ et innhold et sekulært språk ikke har ord for. Tradisjonens språk har dype røtter både når det gjelder meningsinnhold og tidsperspektiv, og samtidsforfatterne prøver ut hvordan dette språket kan uttrykke eksistensielle opplevelser og erfaringer hos fiktive personer­ fra vår egen tid. I kraft av sine røtter har det en styrke i seg som uansett påvirker lesningen­ i teksten.

LES OGSÅ: Lager bibelapp for barn

Eksistensielle erfaringer

Hun mener at det overleverte språket­ på en helt annen måte enn vårt moderne dagligspråk, kan dekke­ eksistensielle og religiøse erfaringer og refleksjoner som de fleste mennesker har.

– Bibeltekstene og salmene, for eksempel, gir oss – ofte med et lyrisk preg både i form og innhold – uttrykk for de mest grunnleggende følelsene våre. Samtidig skal vi være klar over at tradisjonens overleveringer har satt sitt preg på det språket vi fører til daglig. Tar vi en grundig kikk på dagligspråket, finner vi ord og uttrykk som har dype røtter, uten at vi nødvendigvis er oss det bevisst, sier Kallestad.

– Disse ordene kan være ­bærere av verdier vi som språkbrukere ikke er klar over før vi begynner å studere det språket vi fører til daglig.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur