Kirke

Kirketopper frykter at oppussingsmillioner kan forsvinne fra statsbudsjettet hvis de ikke brukes

Mens kirker landet over trenger store penger til oppussing, er det få som søker på å få rentene tilbakebetalt for oppussingsprosjektene.

– Det er risiko for at rentekompensasjonen kan forsvinne fra statsbudsjettet hvis den ikke blir benyttet, sier Randi Moskvil Letmolie, direktør for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).

Kirkelige fellesråd eller kommuner kan søke om å få tilbake rentekostnader på lån til rehabilitering av kirker. Rentekompensasjonen gjelder også når rehabiliteringen ikke er lånefinansiert (se faktaboks).

Ifølge KA ble ordningen lukket i statsbudsjettåret 2018, men ble gjenåpnet i 2019 med en ramme der oppussingsprosjektene kan ha en kostnad på opp til én milliard kroner.

I statsbudsjettet for 2019 er det anslått at det er snakk om 55,3 millioner kroner.

Bergen skal søke

Det kan forklare hvorfor søkingen om rentekompensasjon har uteblitt i år, mener kirkebyggsjef Arne Tveit i Bergen kirkelige fellesråd.

Ordningen har eksistert siden 2005 år, og siden 2009 har den blitt brukt på prosjekter som har kostet omlag 600 millioner kroner i året, ifølge KA.

Bergen kirkelige fellesråd har ikke søkt enda, men de har en rekke pågående oppussingsprosjekter. Blant annet Bergen domkirke rehabiliteres, og Tveit anslår prosjektet de vil søke om er på omlag 25 millioner kroner

– Det er en god ordning fordi den er lite byråkratisk og fungerer godt, sier Tveit.

LES OGSÅ: Henter stein til Nidarosdomen fra skrothaugen

– Andre kan ødelegge

Bodø kirkelige fellesråd har allerede søkt om tilbakebetaling, og har fått tilsagn om dekking av rentene på et lån på til sammen 21,6 millioner kroner tilbakebetalt. Dermed har de fått tilsagn på nesten halvparten av det Husbanken totalt har gitt i år.

– Jeg synes det er rart at muligheten til å vedlikeholde kirker ikke benyttes, sier Kirkeverge i Bodø Tom Solli.

At rammen for lån det kan søkes midler tilbakebetalt for er såpass mye større enn summen det vanligvis søkes på, kan forklare at fellesrådene er trege.

– Når de har en ramme som er så mange millioner mer enn det som deles, så er det jo bare å søke, sier Solli.

Men han frykter at ordningen kan forsvinne hvis den ikke benyttes.

– Det ville vært uheldig for oss ordningen forsvinner fordi andre ikke bruker den, sier han.

LES OGSÅ: Stavanger domkirke trenger fagfolk

Lønner seg å søke

Det er kommunen som finansierer rehabiliteringsprosjektene. Derfor er det også kommunen som i utgangspunktet får tilbakebetalt rentekostnadene. Likevel lønner det seg for fellesrådene å søke om rentekompensasjonen, mener Tveit i Bergen kirkelige fellesråd.

I Bergen kommune gir de 25 prosent av det de får tilbakebetalt til fellesrådet.

– Det er for å gi oss en god grunn til å sende flest mulig søknader, sier Tveit.

Men det kan være gode grunner til å søke selv om man ikke har en slik ordning med kommunen.

Tidligere jobbet Tveit som kirkeverge i en mindre kommune, hvor fellesrådet ikke fikk prosenter av tilbakebetalingen.

– Da var gulroten ved å søke at det bidro til at kommunen ville finansiere flere rehabiliteringsprosjekter, siden de da fikk rentene på lånet dekket, sier Tveit.

LES OGSÅ: Får kirke i 175-årsgave

Stort oppussingsbehov

Vårt Land har tidligere skrevet flere artikler om at oppussingsbehovet til norske kirker er stort, i fjor sommer med særlig søkelys på steinkirker fra middelalderen. Nettopp vedlikeholdsbehovet er det som gjør at KA er opptatt av at ordningen blir brukt og videreføres i statsbudsjettet.

– Vi har et ønske om at den ordningen skal være kjent og godt tilgjengelig for de som kan benytte seg av den. Når vi ser at så få har benyttet seg av den, så ønsker vi å lage litt blest rundt den igjen, sier Letmolie.

– Hvem sitt ansvar er det egentlig å informere om at denne ordningen nå er oppe og går igjen?

– Vi har i hvert fall et medansvar for å gjøre det, sier Letmolie.

---

Rentekompensasjon

  • Hvis kirkelig fellesråd eller kommune søker, dekker staten rentekostnadene ved reparasjon, restaurering, vedlikehold og utbedring av kirkebygg.
  • Det er ikke et krav at tiltakene som får støtte er lånefinansiert.
  • Det er kommunen eller kirkelig fellesråd kan søke om rentekompensasjon.
  • Ved utgangen av 2017 hadde 922 kirkebygg fordelt på 328 kommuner benyttet av ordningen.
  • Kilde: KA.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke