Opphøyd og menneskelig Maria

– Jeg blir ofte spurt om Maria virkelig kunne ha vært jomfru da hun fødte Jesus, sier Anders Runesson, professor og forsker på Det nye testamente ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF).

Runesson er klar over at nettopp jomfrufødselen i noen kirkelige sammenhenger vurderes som et spørsmål om bibeltroskap, mens et slikt syn i andre kirkelige sammenhenger forkastes i et naturvitenskapelig perspektiv.

– Spørsmålet om Maria var jomfru blir uansett feil. Svarer man nei, fordi det er biologisk umulig, lar man naturvitenskapen langt på vei ha tolkningsmonopol i et teologisk spørsmål. Da har man også på forhånd bestemt seg for resultatet, som jo er en uvitenskapelig måte å forholde seg til en sak på. Uansett sitter vi igjen med en vakker etikk, uten noen trøblete mirakler.

Samtidig har kirken på tilsvarende måte avfeid nye ideer fordi de i utgangspunktet har tatt noe for gitt, mener Runesson.

– Derfor mener jeg vitenskapen og religionen bør være opptatt av nysgjerrigheten rundt dette i stedet, sier han.

Ikke unikt for Jesus

At Maria var Guds utvalgte, og at gutten hun fødte i Betlehem var Guds sønn, synes ikke TF-teologen er problematisk. Andre ting i Bibelen er like problematisk å skjønne, mener han.

– Det er for øvrig flere steder i Bibelen hvor det står at andre også er Guds sønner, Guds barn. At en person som er blitt fremstående kunne beskrives som født uten en manns medvirkning, men gjennom guddommelig kraft, var på den tiden ikke unikt for Jesus. Slik er også fødselen til Augustus og Alexander den store beskrevet, forteller Runesson.

Det viktige er ikke å spørre om dette har skjedd i naturvitenskapelig forstand, mener han.

– I stedet bør vi spørre: Hva mente Matteus, som var den første som skrev en beretning om jomfrufødselen, med det han skrev? Gjør vi det, ser vi at fødselsberetningen om Jesus egentlig handler om fødselen til en verdenshersker, og om vår lojalitet mot ham og ingen annen.

Opphøyd rolle

Anders Runesson har lenge interessert seg for spørsmål om bibel, vitenskap og jomfrufødselen, men også Marias betydning i historien er en del av denne interessen.

– Allerede tidlig i antikken får Maria en veldig opphøyd rolle, som vi kan se i Jakobs protoevangelium, et apokryft evangelium, som konsentrerer seg om Marias liv og fødsel, forteller han.

At hun ses på med forskjellige briller i ulike kirkesammenhenger, mener Runesson gjør at hun kan sammenlignes med en mosaikk: Ikke alle bitene har samme farge og noen farger er sterkere enn andre.

– Når det gjelder den lutherske kirke, må vi huske at Martin Luther slett ikke var negativ til visse aspekter av Marias opphøyde status, sier teologen.

Menneskelig side

Foruten Marias jomfrudom og semi-guddommelige status i flere kirkelige tradisjoner, minner Runesson om at hun i tillegg til sin førstefødte, Jesus, fikk mange flere barn. Minst seks til, som det står i evangeliene.

At Jesus også kunne bekymre henne, mener han teksten i Markus 3,21, 31-35, viser: Her beskrives det hvordan Maria og søsknene kom for å hente Jesus da han underviste og helbredet syke.

– Maria trodde nok han var blitt gal, slik han holdt på. Lurer på hva hun tenkte da Jesus sa: «hvem er min mor?». Dette viser Marias menneskelige side. Det er en realistisk beskrivelse av at også Marias familie hadde sitt å stri med, slik de aller fleste familier har, sier Anders Runesson.

Ble tidlig viktig.

Religionshistoriker Helene K. Næss er aktuell med boken Maria, Guds mor – Jomfrufødselens historie. Boka starter i Efesos under det tredje kirkemøtet, hvor ikke bare Jesu natur, men også Marias skjebne skal avgjøres. Det er her Maria for alvor trer inn i den offisielle kristne tradisjonen. Snart blir det i hele kristenheten innført mange store fester til hennes ære. Store bygg blir tilegnet Maria.

– Hvorfor er hun blitt så populær?

– I dag er det blitt stadig viktigere for kvinner i en protestantisk kultur å ha et guddommelig kvinnebilde, hvor det er flere slike tendenser hos katolikkene og de ortodokse. Maria har lenge vært formativ for kvinnesynet i kristendommen, men vi har ikke vært oss det helt bevisst. I dagens innvandringsdebatt, hvor kultur og religion møtes, er det viktig å kjenne sin egen religion for å forstå andres, og da kommer vi ikke utenom Maria, svarer Næss.

Hun tror Maria tidlig ble viktig for kristendommen, men ikke for det toneangivende presteskapet. Det skjedde først på kirkemøtet i Konstantinopel i år 431, da det ble vedtatt at Maria – mot iherdige protester fra biskopen – også ble kalt Guds mor.

– Slik som Jesus ble forstått i lys av Messiasskikkelsen, ble hans mor trolig forstått i lys av visdommen, Guds feminine aspekt. Tidligere ble fortellingen om Jesus lest i lys av Messias-skikkelsen, mens hun nå også ses i Guds feminine aspekt. Gud er ikke lenger bare ett kjønn.

LES MER: Jula kommer med juleevangeliet på slep

LES MER: Julekrybbe med Jesusbarnet i fangenskap skaper storm

---

Maria – Jesu mor

• Maria er mor til Jesus i kristendommen, og en av de mest sentrale personene i kristen tro og tradisjon.
• Hovedkildene til historien om Maria er evangeliene i Det nye testamentet. Maria er omtalt i alle de fire evangeliene.
• Maria har høy status i kristendommen, særlig i den katolske og den ortodokse kirken.
• Allerede tidlig i kristendommens historie fikk Maria ærestitlene «Guds mor», «Gud-føderske» og «himmeldronning».
• Det er enighet i forskningen om at Maria var en historisk person, og at hun spilte en aktiv rolle i Jesu liv, både i oppveksten hans og da han cirka tretti år gammel begynte sin offentlige virksomhet. Men det finnes lite sikker biografisk informasjon om livet hennes.
• Kilde: Store norske leksikon

---