Politikk

Oppgjør om kongens tro

Venstres Abid Raja drar paralleller mellom kongens bekjennelsesplikt og ISIL.

– Det er bare en mann i Norge som ikke kan velge sin egen tro. Kongen kan ikke bestemme om han vil tro på en kristen gud, en muslimsk gud, Buddha eller være ateist, mener Abid Raja, stortingsrepresentant for Venstre.

Under grunnlovsdebatten i Stortinget mandag ble Venstres og SVs forslag om et tydeligere skille mellom stat og kirke nedstemt.

LES OGSÅ: Nå er det lov å håne andres tro

Dette var forslagene

Partiene hadde fremmet to ulike forslag til grunnlovsendringer som kort fortalt går ut på følgende:

• Venstre og SV vil fjerne kongens bekjennelsesplikt i paragraf 4 hvor det heter: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion».

• Venstre og SV vil gjøre endringer i paragraf 16 hvor det blant annet heter: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

• SV vil i tillegg endre paragraf 2 hvor det blant annet står: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv.».

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Andre land ser til Norge

Raja mente at det å «tvinge» kongen, og fremtidige tronarvinger, til å bekjenne en bestemt religion, har paralleller til religionsforfølgelse verden over.

– Når det gjelder religionsfrihet under press, så er ISIL bare et siste eksempel på mennesker som blir drept i Irak og Syria på grunn av at man har en annen tro, eller ikke føyer seg etter en bestemt retning innenfor en religion, sa Raja.

Venstre-politikeren ba Stortinget huske at andre land ser til Norge i religionspolitiske spørsmål.

– Vår grunnlov blir i andre land brukt som et eksempel på manglende skille mellom stat og religion, sa Raja.

LES OGSÅ: Kongen fremstår mer og mer som en prest

Uenig med Raja

Høyres Michael Tetzschner var uenig i Abid Rajas fremstilling.

– Raja sier dette skal være et signal til muslimske land, land som må regnes som teokratier og ikke demokratier. Det er uttrykk for manglende respekt for hva vi har oppnådd i vårt samfunn, sa Michael Tetzschner og la til:

– Det er et historisk og kulturelt faktum at uten kristendommen ville vi hatt et ganske annet samfunn enn i dag, og det synes jeg vi skal anerkjenne.

LES OGSÅ: Tok farvel med den siste overlevende fra deportasjon av norske jøder i 1942.

– Ta syretesten

Også SVs Bård Vegar Solhjell advarte om at grunnloven i dag kan virke ekskluderende for folk som ikke tilhører den kristne tro.

– Er det rimelig å si at Norges grunnlov, for absolutt alle her i landet, skal bygge på den kristne kulturarv, også de som ikke knytter seg til den? Det mener jeg er helt feil og ikke mulig å begrunne rimelig og prinsipielt, Solhjell.

Han mener «syretesten» på dette prinsippet er følgende tankeeksperiment:

– Hvis man flytter til et annet land og deres grunnlov skulle bygge på den islamske og humanistiske kulturarv. Ville representantene føle seg inkludert? Jeg ville ikke det, sa Solhjell.

Han mente den logiske konsekvensen da måtte være å endre paragraf 2 til følgende: «Denne grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene».

LES OGSÅ: Flyktninger i Norge har ei bønn til kong Harald

Flertallet sa nei

Et bredt flertall på Stortinget, bestående av Ap, Sp, KrF, Høyre og Frp, sa derimot nei til endringer i grunnloven.

– Den norske kirke har stor betydning for befolkningen. Kirken er en folkekirke med svært dype røtter i Norge, sa Martin Kolberg (Ap), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– De forslagene vi behandler i dag innebærer et fullstendig skille mellom kirken og staten. Kirkenes plass, og autoritet, er avhengig av en tilknytning til staten. En full løsrivelse vil svekke folkekirkens legitimitet, fortsatte Kolberg.

KrFs Hans Fredrik Grøvan var glad for stortingsflertallet.

– Jeg mener det er viktig, og verdt og merke seg, at Stortinget, ved å avvise det forslaget som nå foreligger, nok en gang bekrefter at kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur, sa Grøvan.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk