Oppfordret til å tenke nytt om dåp

Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum åpnet onsdag ettermiddag årets kirkemøte i Trondheim.

På vegne av Den norske kirkes ledelse tok Raaum selvkritikk på at «det har tatt oss forstemmende lang tid å virkelig innse alvoret» i dåpstallene, som har sunket drastisk de seneste årene.

– Men vi har tatt poenget nå. I 2019 er dåp et av Kirkerådets særlige satsinger. Heldigvis er det folk rundt om i kirken som så varsellampene tidligere, sa Raaum, og trakk fram Trondheim og Sandnes som byer hvor fellesråd og menigheter har tatt kreative grep – blant annet ved å reklamere for dåp på byens kinoer.

Andelen barn som blir døpt i Den norske kirke, falt i fjor til 51 prosent, et fall på 2,6 prosentpoeng fra året før.

LES MER: Kirkemøtet skal justere liturgien – mener Gud er blitt tonet ned

– Spenner vi bein for nyskaping?

Raaum utfordret Kirkemøtet til å bruke noe av tiden til å tenke nøye gjennom hva vi må styre og regulere for å skape mest mulig vilkår for det lokale kirkelivet.

– I årevis har vår medisin vært å gjøre mer av det samme. Men dåpstallene har fortsatt å synke. Har vi rom for dem som utfordrer og tenker nytt? Gis de plass? Eller holder vi oss med et regelverk så stivbeint at det spenner bein for nyskaping og innovasjon?

– Hva slags kreativitet er det du ser for deg, Raaum?

– Jeg kan jo ikke be om kreativitet og si «sånn skal dere gjøre»., Så her er det bare å trå til. Det er mange som tenker spennende ting. Drop-in dåp har mange begynt med, og nå skal biskopen i Oslo også ha dåp på påskeaften.

I samfunnet

I sin tale tok Raaum til orde for at kirken skal være til stede i samfunnsdebatten.

– Også når den for noen glir over i det politiske. Det finnes ikke alltid enkle svar. Kirken er forpliktet til å la sin stemme høres i klimakampen, sa hun.

Hun pekte slik på to tema som har preget kirkepolitikken de senere: Spørsmålet om hva som er riktige rammer for kirkens politiske engasjement, og hva slags stemme den skal ha i klimadebatten. I år bærer derimot sakslisten tydelig preg av at Den norske kirkes øverste organ må ta stilling til store formelle endringsprosesser, som følge av at Den norske kirke ble løsrevet fra staten i 2017.

«Det er litt lite om himmel på jord, om den verdensvide kirken og slikt», sa en sentral kirketopp på toget fra Oslo, som ankom Trondheim en halvtime før preludiet til åpningsgudstjenesten i Nidarosdomen. Her vitset konduktøren med at de i dag fraktet så mye kirkefolk at turen nok var enda tryggere enn til vanlig.

Men selv om sakslista i år er mindre preget av kirkes rolle i storsamfunnet enn preget av indre, organisatoriske anliggende, insisterte Raaum i sin åpningstale på at Den norske kirke ikke er på defensiven.

LES OGSÅ: – Uten Kirkerådet, ingen fri folkekirke

Vanskelig fordelingsnøkkel

– Vi skal ikke være en innadvendt kirke som har nok med seg selv og sin egen struktur. Vi skal være en folkekirke, midt i verden, sa hun.

– Hvilken sak er du mest spent på i år?

– Dette er jo et rolig kirkemøte, slik det siste møtet i en fireårsperiode ofte er. Men saken jeg er mest spent på er fordelingsnøkkelen mellom bispedømmene, for det er en vanskelig sak.

– Årets kirkemøte handler mindre om kirkens rolle i verden, og mer om interne forhold?

– Vi driver fortsatt med å få på plass et regelverk, nå når vi ikke lenger statskirke. Det er også viktig.

I sin åpningstale framhevet Kirkerådets leder også kirkens betydning for lokalsamfunn over hele landet, og framsnakket kirken som et inkluderende sted med rom for vidt forskjellige slags mennesker. Hun oppfordret også Kirkemøtet til å etterstrebe «enighet og fellesskap» i behandlingen av Kirkerådets forslag til ny kirkeordning – som er den saken som kanskje vil komme til å skape mest debatt på årets møte.