Oppfordrer Ropstad til å rydde opp

– Jeg skulle gjerne sett at staten ba alle i Den norske kirke å bekrefte sitt medlemskap, sier spesialrådgiver Dag Nygård i Norges Kristne Råd.

Han har bistått de nordiske folkekirkene i arbeidet med å få tilbakebetalt støttekroner for 2017 og 2018. Staten mener kirkene ikke har krav på pengene, siden de ikke har klart å få en eksplisitt bekreftelse på medlemskapet fra alle medlemmene som bor i Norge. Dette er like fullt medlemmer de kan dokumentere at de har gjennom de nasjonale kirkenes registre.

LES MER: Kulturdepartementet mener Sivilombudsmannen viderefører særbehandling

Ingen penger

I november ble det kjent at Sivilombudsmannen støtter kirkenes syn på saken. Til tross for dette holder staten på sitt: Det blir ingen penger for medlemmer som ikke har eksplisitt bekreftet medlemskapet.

– Vi vet ennå ikke hvordan vi skal reagere på dette. Det kom helt uventet. Det er vanskelig å skjønne hva som skjer når staten er uenig med staten, sa kyrkoherde i Svenska kyrkan i Norge, Per Anders Sandgren til Vårt Land da Kulturdepartementet avviste ombudsmannens vedtak.

Norges Kristne Råd gir en klar støtte til Svenska kyrkan og de andre nordiske kirkene.

– Den norske staten bør være ydmyk ettersom den har sine svin på skogen den også. Staten brukte ikke telefonkatalogmetoden, men folkeregistermetoden for å registrere mennesker inn i Den norske kirkes medlemsregister. Det opplevde veldig mange som særdeles respektløst, sier en bestemt Dag Nygård.

– Når staten har over en lengre periode har godkjent en praksis må den sette et bestemt tidspunkt for endring. Det må være noe forutsigbarhet i dette, legger han til.

LES MER: 'Staten er uenig med staten'

Tett kontakt

I en lederartikkel skrev Vårt Land at «man skulle tro at Norges Kristne Råd eller STL ville engasjert seg i problematikken» men at dette ikke har skjedd.

Nygård opplyser at Norges Kristne Råd har engasjert seg, men at det har skjedd i det stille siden de nordiske folkekirkene selv ønsket minst mulig medieoppmerksomhet rundt saken. Dessuten skrev han selv en kronikk om saken, som sto på trykk i Vårt Land i 2015.

– Hva har dere gjort for å bistå disse kirkene?

– Vi har hatt tett kontakt. Sammen med deres representanter har jeg deltatt i møter med deres advokat. Jeg har også bistått advokaten når har han utarbeidet sine skriv i saken, og har fått dem til gjennomlesning for å rette eventuelle faktafeil, sier han.

Ansvaret for trosfeltet er nå flyttet over til Barne- og familiedepartementet, ledet av den ferske ministeren Kjell Ingolf Ropstad.

– Vil NKR oppfordre Ropstad til å gjøre om vedtaket i saken?

– At Kulturdepartementet velger å se bort fra Sivilombudsmannens vurdering, er i seg selv en ganske spesiell sak. Hva som kommer til å skje videre er litt vanskelig for meg å ha noen klar formening om. Jeg regner med at de nordiske folkekirkene følger dette opp i samarbeid med sin advokat, sier han.

Nygård legger til at NKR ikke er part i saken, men at de nordiske folkekirkene fører saken selv. Han mener likevel at det burde være logisk at det ansvarlige departementet nå følger Sivilombudsmannens vurdering i saken, og setter en dato for når nytolkningen av loven skal tre i kraft – i tråd med ombudsmannens anbefaling.

LES MER: – De nordiske folkekirkene bør tilbakebetales støtte

Urimelig krav

Siden 2005 har folkekirkene i Sverige, Finland, Island sendt en oversikt over medlemmer som har flyttet til Norge til norske myndigheter, uten at de orienterte de aktuelle medlemmene sine om dette. Oversikten fra kirkene dannet så grunnlag for hvor mye støtte de fikk fra den norske staten.

Men året etter at medlemsregistersaken i Oslo Katolske Bispedømme kom til overflaten i 2015, satte Kulturdepartementet ned foten. I 2016 vedtok departementet at også de nordiske kirkene måtte spørre sine medlemmer om de fortsatt vil være medlem av kirkesamfunnene når de flytter til Norge.

Vedtaksbrevet fra departementet ble sendt 9. januar, dagen etter rettssaken mellom Oslo katolske bispedømme (OKB) og Kulturdepartementet startet i Borgarting lagmannsrett. Nygård mistenker at det ligger et politisk motiv til grunn for Kulturdepartementets vedtak.

– Dersom praksisen man hadde fulgt overfor de nordiske folkekirkene hadde blitt godkjent, ville man risikert å gi den katolske kirke noen kort på hånden, sier han.

– Er det intern uenighet blant kirkesamfunnene som er medlemmer hos dere i denne saken?

– Det er ikke kommet innsigelser i denne saken. Det er heller ikke noen som har innsigelser mot at man skal bekrefte sin innvilgning innmelding. Spørsmålet er om dette skal gi tilbakevirkende kraft. Det er et alminnelig rettsikkerhetsprinsipp, sier han.

Nygård viser til at Statens metodevalg ved opprettelsen av Den norske kirkes register, ble bevisbyrden laster over på «minoritetene». De som ikke var medlem måtte bekrefte dette, heller enn motsatt.

– Myndighetene bør være mindre rigide og mer ydmyke overfor den vilkårlighet man utsetter andre for. Det er en grunnleggende forskjellsbehandling, sier han.

Ordknapp

Statssekretær Jorunn Hallaråker i Barne- og likestillingsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken nå.

– Jeg mener Kulturdepartementet vurderte saken grundig da den var oppe, og på nåværende tidspunkt ønsker jeg ikke å gå inn i dette nærmere, sier hun.