Ønsker substans og relasjoner

I 2003 ytret Ungdommens kirkemøte (UKM) ønsket om at gudstjenestene skulle kjennes mer relevante, og bidro dermed til å sparke i gang gudstjenestereformen, som nok en gang er tema på Den norske kirkes årlige landsmøte, Kirkemøtet, som nå pågår i Trondheim. Flere ledd i gudstjenesten skal opp til diskusjon etter en høringsrunde i fjor.

Silje Håve Smørvik er 25 år og representerer UKM på Kirkemøtet. UKM er fornøyd med innstrammingene som har skjedd i liturgien etter at reformen ble innført i 2011.

– Vi har vært opptatt av at det skal gå an å gå på gudstjeneste i flere menigheter uten å bli fremmedgjort, sier hun.

Samtidig mener UKM at det skal være en åpning for i særlige tilfeller å fravike ordningen også i hovedgudstjenesten, og lage for eksempel egne ungdomsgudstjenester. Men i den vanlige gudstjenesten ønsker UKM mindre variasjon i de faste leddene, slik at det er mulig både å lære seg liturgien og kjenne den igjen fra én kirke til en annen. At menighetene lokalt lager hver sine forbønner, er UKM for.

Tidligere har UKM pekt på at særlig det å ikke kunne synge med på de liturgiske leddene, kan oppleves vanskelig.

LES MER: Kirkemøtet skal justere liturgien – mener Gud er blit tonet ned

For enkelt

Det som de yngre i kirkedemokratiet særlig ønsker seg, er relasjoner og substans, understreker Smørvik, som også er leder for UKMs Utvalg for ungdomsspørsmål og derfor også sitter i Kirkerådet.

– De to tingene snakker vi mye om for tiden.

– Hva innebærer substans?

– Da er vi kanskje mer over i generelt ungdomsarbeid. Det er ofte slik at man tenker at man skal ha det enkelt når man skal snakke til ungdom i kirka. I møte med ungdom og unge voksne blir ofte innholdet «dummet ned», og dette gjør at de ikke føler seg møtt på deres behov - og da kommer de ikke tilbake.

– Og relasjoner?

– Det handler om at de kirkelige ansatte, prester og andre, forstår at de er nødt til å snakke med alle, spesielt ungdom, for å skape gode relasjoner. Klarer en å skape gode miljøer, tror jeg flere vil komme i kirka. Det skaper fort et rykte, sier Smørvik.

LES OGSÅ: Stadig færre går til gudstjeneste i Norge, men i Oslo går det motsatt retning

Åpnere

Hvor godt Den norske kirke har lyktes med å gjennomføre reformen ut fra ønskene som UKM vedtok i 2003, synes Smørvik er vrient å si. UKM uttalte den gangen:

• «Vi vil fortsatt at gudstjenestens språk skal være preget av den rike liturgiske tradisjon vi står i».

• «Vi vil at det skal være mulig å feire høymesse slik vi kjenner den i dag. Vi ønsker imidlertid en åpnere ordning, hvor man kan gjøre lokale tilpasninger». UKM ønsket seg en grunnstruktur som alle gudstjenester tar utgangspunkt i, med åpning for å legge til ledd som er relevante ut fra temaet eller den spesielle gudstjenesten.

I 2014 syntes UKM at stedegengjøringen og fleksibiliteten i gudstjenestereformen reiste nye utfordringer, og at terskelen for å delta på gudstjeneste var for høy.

Da UKM i fjor behandlet forslagene til justeringer i hovedgudstjenesten, etterlyste UKM opplæring i hva gudstjenesten er og hvorfor den er formet slik den er. «Liturgien i Den norske kirke er full av skjulte skatter, som man ikke nødvendigvis oppdager på egenhånd», heter det i vedtakene fra møtet. UKM understreket også at det er frustrerende å ikke vite når man skal reise seg og når man skal sitte, og hva man skal svare når tekster er lest.

Ta med på råd

– Er det viktig å involvere unge mennesker i å lage gudstjenesten?

– Det også, men ikke bare det, Smørvik.

For å få flere unge mennesker til å gå i kirka, trekker hun i tillegg fram det samme ordet som ble brukt den gangen i 2003: Relevans. Hun mener det er viktig at kirka er en del av samfunnet og engasjerer seg i samfunnet.

I sin høring har UKM også understreket at det er viktig å invitere og oppmuntre barn og ungdom til å komme med innspil, evaluere, delta i og være med på å forme hovedgudstjenesten, og at involvering ikke må bli synonymt bare med «frivillig arbeid i gudstjenesten».

LES OGSÅ: Går tilbake til den gamle høymessemusikken