Kirke

Ønsker slutt på Den «norske» kirke

Mye har blitt annerledes i Den norske kirke på få år. Nå mener katolikken Janne Haaland Matlary at det er på tide med et navneskifte.

– For meg er det helt innlysende at en kirke ikke kan være oppkalt etter en nasjon. Kristendommen er universell, og det finnes dessverre fremdeles flere versjoner av den, sier Janne Haaland Matlary.

Katolikken er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo – og rådgiver for Det pavelige råd for rettferdighet og fred.

LES OGSÅ: – En nasjonal merkelapp gir tillit

I 2012 vedtok Stortinget endringer i Grunnloven som endret forholdet mellom Den norske kirke og staten. Den evangelisk-lutherske religion er ikke lenger statens offisielle religion.

Men Den norske kirke skal fortsatt ha en særskilt forankring i Grunnloven, og Stortinget sa at den skal omtales som «Norges Folkekirke».

LES MER: Pengeløst kirkeskille

Mer selvstendig

Om knappe seks måneder, 1. januar 2017, tar kirken et nytt selvstendighetssteg. Den blir et selvstendig rettsubjekt og blir økonomisk mer herre i eget hus.

Janne Haaland Matlary mener det er påkrevd at kirken også endrer navn. Hun mener Den norske kirke ikke kan ha monopol på nasjonen, og kaller av prinsipp Den norske kirke for Den lutherske kirke.

– Når Norge ikke lenger har en statskirke burde den ha navnet «luthersk» eller «luthersk evangelisk». Det er det religiøse kjennetegnet.

LES MER: Norges bank vokter vår felles pengebinge

Katolsk historie

Matlary, som selv er medlem i Den katolske kirke, synes det er en tilsnikelse av Den norske kirke å bruke ordet norsk.

– Vi katolikker er like norske som lutheranerne. Ser du på historien, og slaget på Stiklestad i 1030 som innføringen av kristendommen, så er det 506 år med katolisisme frem til reformasjonen i 1536. Derfra fra og frem til 2016 er det 408 år. Antall år er egentlig ikke viktig, det vesentlige er at Norge har vært katolsk lengre enn det har vært protestantisk.

Hun mener det er på tide at kirken kvitter seg med et navn hun mener henger igjen fra tiden da overlappingen mellom stat og religion var mye større.

– Det er veldig vesentlig at kirker er kirker, og ikke politiske aktører. Derfor er det veldig naturlig at kirken nå finner tilbake til sin religiøse identitet.

LES MER: Kirkelig varsko mot pengekrise

Nordisk tradisjon

– Navnet skriver seg fra den tiden da kirken ble en statskirke, og det har den vært siden reformasjonen. Kirken var ikke en egen korporasjon, den var en del av staten, sier Hallgeir Elstad, professor ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at begrepet Den norske kirke etablerer seg på 1900 tallet i forbindelse med unionsoppløsningen.

– Norge er på ingen måte et unntak. I Norden har vi det vi kaller for folkekirker, hvor store deler av befolkningen er tilknyttet denne kirken, og bruker den i spesielle anledninger som dåp, bryllup og gravferd. I Norge er den til og med omtalt i Grunnloven, og det gir den jo en særstilling.

LES MER: Danskene vil skille stat og kirke

Ikke tema

– Nei, det var overhodet ikke et tema, sier Svein Harberg (H), leder i Stortingets kulturkomité.

Han var saksfører da skille mellom stat og kirke ble skrevet inn i Grunnloven i 2012, og forteller at en debatt om navn aldri kom på dagsorden.

– Forslaget til Matlary faller jo på sin egen urimelighet. Det er mange organisasjoner og foreninger som heter noe med Norge. Det gir dem ikke noe monopol av den grunn.

Han mener det må være opp til kirken selv å bestemme hva den vil hete.

– Nå er de tross alt blitt selvstendig, og da kan ikke vi begynne å legge oss opp i hva de skal hete.

LES MER: Fortsetter kampen mot statskirke

«Gjort er gjort»

Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker prosti, avviser Janne Haaland Matlarys ønske om navneskifte.

– Uavhengig av statskirkeordningen har kirken i Norge alltid hett Den norske kirke. Så at kirken nå blir selvstendig er i seg selv ingen grunn til å forandre navn.

Han mener Matlarys kritikk slår tilbake på hennes eget kirkesamfunn.

– Hvis jeg skal være litt arrogant så mener jeg at Den katolske kirke ikke har valgt et bedre navn. Alle kirkesamfunn bekjenner seg til «en hellige, allmenn kirke». Katolsk betyr allmenn, betyr det at de har monopol på det, spør Bakkevig.

Han har tidligere selv luftet sin missnøye med begreper som «folkekirke», men tror ikke på noe navneskifte.

– Jeg tenker at gjort er gjort. Dette er det navnet vi har hatt og det er høyst sannsynlig det navnet vi vil fortsette å ha. Det er først og fremst en geografisk markør. Slik er det også i Sverige, Danmark og England.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke