Ønsker ny voldtektslov

– Vi håper det svenske lovverket kan komme til Norge og tror en lovendring kan tydeliggjøre hva som er straffbart, sier June Holm og Andrea Voldum fra stiftelsen Vi tror deg. Stiftelsen avdekker blant annet seksuelle forbrytelser og ivaretar voldtektsofre.

Den svenske regjeringen fremmet søndag forslag til ny en ny straffelov om voldtekt. Den nye loven sier at samleie kun skal skje der det har vært et tydelig samtykke mellom de deltakende partene.

Lovgivningen kommer i kjølvannet av #Metoo-kampanjen, som har avdekket maktmisbruk og seksuelle overgrep på arbeidsplassen. Forslaget er forventet å tre i kraft juli 2018.

LES OGSÅ: 65.000 over 65 år utsatt for vold og overgrep i Norge

Mangler stortingsflertall

Norge har flere ganger blitt oppfordret til å gjøre som Sverige.FNs kvinnekommisjon har en rekke ganger kritisert norske myndigheter for å ikke gjøre nok for å forebygge, etterforske og straffe voldtekt. Også FNs torturkomité har oppfordret Norge til å endre lovverket.

Komiteene har slått fast at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke, og mener derfor at norske myndigheter bør endre loven.

Men i Norge er de politiske partiene delt i synet på å innføre lignende lovgivning som den i Sverige. Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet er for en lovendring. Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er i mot. KrF er for en utredning av spørsmålet. Vårt Land lyktes ikke å få en kommentar fra Venstre i går.

Holm og Voldum mener derimot at en lovendring som klargjør at eksplisitt samtykke skal ligge til grunn for samleie, kan forebygge voldtekter.

– Det kan bli lettere å forstå hva som er en voldtekt hvis norsk lovgivning nærmer seg det svenske forslaget. Et problem i dag er at mange ikke er klar over hva som er voldtekt eller ikke, sier ­Voldum. Da Voldum var 19 år ble hun utsatt for det hun selv mener var en voldtekt utført av tre menn på en hytte i Hemsedal mens hun selv var bevisstløs. I den såkalte Hemsedal-saken ble mennene som utførte handlingen frikjent av retten.

Voldum mener en annerledes lovgivning kunne ha hjulpet henne i hennes rettssak.

– Jeg var ikke i stand til å si hverken ja eller nei. Jeg vil helst fokusere på nåtid, men hadde lovgivningen vært oppe i dag kunne det vært et annet utfall for min sak i retten.

Hennes partner i stiftelsen, June Holm, legger også til at voldtekter kan forebygges hvis barn lærer grensesetting fra tidlig alder, og hvordan man behandler hverandre med respekt.

– Det er altfor dårlig seksualundervisning for de unge. Den må forbedres fra og med første klasse og frem til russetiden, sier hun.

Hun mener også det må snakkes mer om konsekvensene av voldtekt og seksuelt misbruk.

– Derfor er det bra at Metoo-kampanjen virkelig bringer problematikken inn i stuene våre.

– Gjør du selv en slik handling kan konsekvensene være med deg lenge, legger Voldum til.

LES OGSÅ: Aggresjon er internt, vold er lært

– Burde være åpenlyst

Holm og Voldum mener likevel at å presisere hva som er en voldtekt og ikke, i utgangspunktet burde være unødvendig.

– Det er åpenlyst at de fleste burde klare å forstå når folk ikke vil ha sex med dem, sier Holm.

Voldum forteller at organisasjonen behandler flere saker som ifølge norsk lov ikke blir sett på som kriminelle.

– Vi skal ikke rangere saker fra alvorlige til ikke-alvorlig, men mange av sakene som blir brakt inn til oss blir ikke dekket av norsk kriminallovgivning, sier hun.

Sterkt kritisk

Amnesty International er langt på vei enige med stiftelsen Vi tror deg. Menneskerettighetsorganisasjonen har kritisert det norske lovverket lenge.

– Internasjonale lover er klar på at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Dette har utgangspunkt i menneskerettighetene, som sier at ethvert menneske har rett til å selv bestemme over sin egen kropp og seksualitet. Det er derfor rimelig å forvente samtykke før en går til seksuelle handlinger, sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Patricia Katee.

Amnesty mener at den norske voldtektsloven ikke tydeliggjør grensene på samme måte som en samtykkebasert lovgivning der selvbestemmelse og personlig integritet er beskyttet av loven.

Virker forebyggende

Katee trekker frem en rapport utført av Kripos i 2012, som viste til at en del anmeldelser henlegges fordi overgrepet ikke havner innenfor rammen av nåværende bestemmelser.

– Særlig i forbindelse med festrelatert voldtekt kan det væresituasjoner der det ikke er mulig å dokumentere bruk av vold eller at en har vært bevisstløs, sier hun.

Hun mener en lov lik den i Sverige vil kunne virke holdningsskapende og forebyggende.

– Det er flere som hevder at manglende samtykke allerede er kriminalisert, da burde det ikke være noe problem å tydeliggjøre det i straffeloven. Straffeloven er det høyeste moralske budskapet vi har, sier hun.

Hun viser til en undersøkelse utført av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress som i 2014 dokumenterte at én av ti kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt. Halvparten av kvinnene ble voldtatt før fylte 18 år.

– I kjølvannet av Metoo-kampanjen må vi tydeliggjøre i samfunnet at man har krav på sin egen kropp og seksualitet. Det er derfor viktig at en ny straffelov klargjør dette, sier hun.