Ønsker ny valgordning

Det britiske valgsystemet favoriserer store partier og har historisk sett ført til at enkeltpartier får flertall av representantene i Parlamentet. Fram til valget i 2010 kom regjeringene fra enten det konservative partiet eller fra arbeiderpartiet.

Men for fem år siden måtte partileder David Cameron i De konservative ha hjelp fra Liberaldemokratene for å få flertall. Dersom meningsmålingene for morgendagens valg slår til, kan det bli enda vanskeligere å danne en flertallsregjering i år. Måling­ene viser dødt løp mellom de to store partiene.

Etter årets valg bør valgsystemet byttes ut. 61 prosent av britene ønsker et nytt, mens 39 prosent sier de ønsker dagens­ ordning, viser en måling ­utført av byrået ORB, melder The ­Independent. Storbritannia holdt folkeavstemning om et nytt valgsystem i 2011. Da svarte­ 68 prosent nei. Den gang sto valget mellom dagens ordning og en valgordning der velgerne kunne­ rangere kandidater.

LES OGSÅ: Den jødiske arbeidarprinsen

42 stemmer

I morgen skal det velges 650 representanter til parlamentet i London fra England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Medlemmene velges fra enkeltmannskretser. Kandi­daten som får flest stemmer i en valgkrets vinner kretsen, selv om kandidaten har fått mindre enn halvparten av de avgitte 
stemmene.

I 2010 vant skuespiller og Labour-politiker Glenda Jackson sitt sete i Underhuset med valgets knappeste margin. Hun fikk bare 42 stemmer mer enn den konservative kandidaten i valgkretsen Hampstead og Kilburn i London.

Dagens valgsystem favoriserer de to største partiene og er dermed et topartisystem. Dette fordi mellomstore partier som jevnt over kommer på andre eller tredjeplass i valgkretsene, ikke får noen uttelling.

– Det britiske valget har alltid vært personorientert. Det er én person som står på valg, og det blir en mer personlig ­ansvarliggjøring. Det går ikke an å gjemme seg på en partiliste, sier Storbritannia-kjenner ­Øivind ­Bratberg til NTB.

LES KOMMENTAREN: Unioner i motvind?

Stemmer på person

Personliggjøringen betyr også at mange kan stemme på personen, selv om de kan være uenige i det partiet står for sentralt.

– Tillit til kandidaten i valgkretsen har stor betydning, sier Bratberg.

Blant de mindre partiene er det særlig ett som lider under dagens valgsystem. Høyreorienterte United Kingdom Independence Party (UKIP) får opp mot 15 prosents oppslutning på målinger, men vil ende opp med få representanter i Underhuset i morgen. Derfor krever UKI•endringer. Vi vil ha et nytt valgsystem der hver stemme teller, sier UKIP-talsmenn.

Når det nå er hele sju partier som prøver å gjøre seg gjeldende, gir systemet store utslag. Den demokratiske mangelen blir større jo flere partier som er med og kjemper om seter i Underhuset

– Valgsystemet er tuftet på ­enkeltrepresentanter i hver krets. Så lenge man insisterer på å ­holde fast på det, så får man ikke rettferdig representasjon av både små og store. Det er ­klemma ­deres, rett og slett, sier Øivind Bratberg.