Ønsker ikke «kristent» kommunevåpen

– I dagens samfunn passer det seg ikke med religiøse symbol. Dette symboliserer Kristus, og løven har alle fire labbene på øksa. Det forbindes med makt og gjerne at man vil bruke vold for å få det gjennom, sier Johnny Greibesland (Sp) ordfører i Songdalen kommune til Fædrelandsvennen.

Kristiansand kommune skal slås sammen med Songdalen kommune og Greibesland ønsker ikke at løven i Kristiansands kommunevåpen skal være en del av det nye. Ifølge ordføreren er løven et symbol for Kristus.

– Dette passer seg ikke i vår tid. Vi skal ha et symbol som alle skal samles om. Men dette blir nok en følelsesladet debatt. Den som skal lede det arbeidet vil ikke få en enkel jobb, sier Greibesland til avisen.

Debatt om symboler

På Kristiansand kommunes nettsider blir løven i kommunevåpenet forklart som «Kristus, Løven av Juda.» Flere norske kommuner har i dag kristne symboler på sine kommunevåpen. For eksempel har Oslo kommune helgenen St. Hallvard i sitt.

Bruken av religiøse symboler i offentligheten vekker sterke følelser. Blant annet viser debatten om det kristne korset i politiets emblem og religiøse plagg i norske domstoler. Hva er det med symboler som får så stor sprengkraft?

LES MER: Endrer symbol fra kors til stjerne

Flere meninger

– Når vi snakker om noe symbolsk snakker vi ofte om noe som ikke er autentisk, men det er basert på en misforståelse. Symboler viser ikke bare hvordan vi skal leve, de virker på hvordan vi lever, Jon Henrik Ziegler Remme førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Symbolene spiller i første rekke på ideer og tanker, men også følelser. De oppsummerer ofte viktige meninger og verdier.

Ifølge sosialantropologen har symboler en kraft som har reelle sosiale effekter – symbolenes kraftkilde er de skaper identitet og klarer å samle mennesket i sosiale grupper.

– Symbolenes kraft ligger ikke bare i at de viser til noe, men at de faktisk gjør noe, sier han.

Symbolenes paradoks

Men samtidig som symboler kan favne om og skape tilknytning til en gruppe, kan de ifølge Remme også virke splittende og ekskluderende. For eksempel kan en løve kan for en person bety kristendom, men ikke for andre. Han trekker frem den sistnevnte egenskapen som årsaken til flere av diskusjonene rundt symbolbruk de siste årene – ikke bare i Norge, men også Europa.

I Frankrike har det for eksempel blitt lagt ned forbud mot religiøse symboler i offentligheten, fordi myndighetene mener at symbolene ekskluderer. De vil at det offentlige rommet skal være sekulært.

Ikke Kristus

Men tilbake til krangelen om Kristiansands kommunevåpen. Er det egentlig slik at løven et symbol for Kristus? Nei, hvis vi skal tro formann i Norsk Heraldisk forening og ekspert på våpenskjold, Kaare Seeberg Sidselrud.

– Kristiansand er grunnlagt av Kong Christian IV. Løven på våpenskjoldet viser at byen er opprettet av kongen, granen viser at byen ligger i Norge, sier han.

Kong Christian av Danmark og Norge (1577–1648) var dansk og tilhørte det tyske fyrstehuset Oldenburg. Flere andre norske byer ble i tillegg til Kristiansand oppkalt etter kongen, blant annet Kristiansund og tidligere Christiania, fikk kongens navn.

– Selv om jeg har sans for C.S Lewis' Narnia der løven er et dårlig skjult bilde på Kristus, så var det nok ikke den forståelsen av løven som var grunnlaget for at nettopp dette seglet ble våpenskjoldet for Kristiansand.

De fire evangelistene

Ifølge Sidselrud går løvens betydning går tilbake til høymiddelalderen. Den gang ble løven sett på som et herskersymbol, i symbolverdenen var ørnen det mektigste dyret i luften og løven på landjorden.

Utover Europa var det vanlig at keiserrikene, som det bysantinske og det tysk-romerske riket, hadde ørnen som symbol. Fyrstedømmene som befant seg i randsonen utenfor keiserdømmene valgte som oftest en løve. I Norge har løven med øks representert styresmaktene siden slutten av 1200-tallet.

Men ørnen og løven er også en del av de fire evangeliske symbolene, de to andre er engelen og oksen. Sammen er de fire vesenene symboler på de fire evangelistene: Lukas, Johannes, Markus og Matteus.

– Så man kan ikke utelukke et religiøst aspekt, legger Sidselrud til.