– Avtalen mellom KrF og Venstre som ble inngått for to år siden har løpt ut. Avtalen innebar en del oppfølging fra vår side, men vi kan ikke se at den har endret situasjonen til konvertitter, sier Steinar Ims, seniorrådgiver i Mellomkirkelig Råd (MKR).
I 2016 ble det med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF, besluttet å styrke saksbehandlingen i utlendingssaker som angår trosspørsmål og indre overbevisning.
Etter press fra blant annet kirkelige instanser utarbeidet Justisdepartmentet ny instruks i 2017 for å ivareta behandlingen av konvertitter bedre. Blant annet åpnet instruksen for at konvertitter kunne møte i nemnd og ha med seg såkalte vitner. Nå har avtalen løpet ut.
Mellomkirkelig Råd krever derfor i en fersk uttalelse at behandlingen av konvertitter må endres, og at regjeringen snarest innfører ny ordning i saker der asylsøkeren legger konvertering til grunn for asylsøknaden.
LES MER: – Familien er i reell fare
Kontradiksjon
– Hva ønsker dere egentlig å oppnå med å gjenta kritikken av myndighetenes behandling av konvertittene?
– Denne gangen har vi gått enda lenger i å si at Utlendingsforvaltningen må sende saken tilbake til UDI som en ny sak dersom asylsøker anfekter konvertering som et nytt element i saken, på samme måte som i rettsystemet. Dette betyr at vi ønsker at asylsaker som involverer konvertitter i større grad gir anledning til kontradiksjon. Vi ønsker også en større endring i vektleggingen av identitet, og da ønsker vi at konvertitter blir behandlet på samme måte som i LHBTI-saker. Høyesterettsavgjørelser i England og Norge har slått fast at LHBTI er grunnleggende for din identitet. Litt forenklet sagt får du opphold fordi du ikke skal trenge å skjule din identitet, dersom identitet kan medføre fare ved retur. Vi ønsker at de samme kriteriene skal gjelde for konvertitter.
Vil etterprøve
– Ketil Larsen fra UNE har tidligere sagt til oss at det er påfallende at konverteringen ofte skjer etter at personen har fått avslag fra UDI. Er ikke dette noe man må ta på alvor?
– Jo. Der mener vi at vi kan samarbeide gjennom for eksempel vitneutsagn. Verken Dnk eller andre kirkesamfunn har interesse av at folk som søker asyl undergraver vår forståelse av kristen tro. Men mennesker kan konvertere etter at de har kommet til Norge. Det handler om hva og hvem de møter. Det skjer noe med den religiøse fortiden som følge av de psykologiske effektene ved å ta et oppgjør med egen fortid. Vi er ikke ute etter å gi opphold til konvertitter som ikke har konvertert.
LES MER: IMI-kirken vil undersøke om konvertitter virkelig har konvertert
Kompetanse
– Du nevner vitneutsagn, men dette er også usikkert?
– Vi holder på å gjøre ferdig et informasjonsskriv og har også sendt ut skriv om vårt ansvar i møte med konvertitter og nødvendigheten av å ha et realistisk syn på hva som skjer. Norske biskoper har gitt veiledning om dåp i asylsaker som også vektlegger nødvendigheten av å være realistisk. Menighetene kan på sin side tilby UNE, UDI og Landinfo kunnskap om religiøs tilhørlighet, men også informasjon som vi har fra søsterkirker og samarbeidsorganisasjoner.
Ikke naiv
– For mange kan det å bli kristen være en liten pris å betale, dersom det sikrer asyl. Er det ikke en fare for å nøre opp under «kirkelig snillisme»?
– Nei. Det handler om å sikre rettsikkerhet og gode prosesser i norsk behandling av asylsøkere. I dette tilfellet er vårt engasjement særlig engasjementet knyttet til konvertitter. Vi er ikke naive. Det handler om å sikre et asylinstitutt som det er viktig å bevare. Akkurat her er det en del mangler som vi gjerne vil hjelpe til å forbedre, sier han.