«Ønsker at folk skal gå oppreist ut av kirken»

I sitt svar på Nidaros bispedømmeråds spørsmål om hva slags kompetanse Kristine Sandmæl kan tilføre Bispemøtet, svarer hun blant annet at hun «bærer med meg en minoritetserfaring fra eget liv».

– Hva innebærer det?

– Det handler om at jeg tilhører en seksuell minoritet, og at jeg vet hvordan det er å tilhøre en gruppe mennesker som av majoriteten kan bli påført skam på grunn av identitet. Jeg vet noe om hvordan det er å være oppe til diskusjon som en sak, og samtidig ønske plass til hele seg i kirken. Det er en erfaring jeg tror til en viss grad er overførbar til andre minoriteters opplevelse i kirken.

Den nåværende prosten i Lofoten og valgte lederen i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke mener selv det er «historisk» at hun som lever i et likekjønnet ekteskap, er blitt nominert til biskop.

– Og jeg tenker det historiske er gledelig, ikke problematisk, sier Sandmæl.

– Kan din samlivsform vanskeliggjøre din funksjon som biskop?

– Det kan muligens skape noen utfordringer for noen medarbeidere, men jeg tror det kan løse seg gjennom god kommunikasjon og samtale. Jeg er tydelig på hva jeg tenker om mine meningsmotstandere i dette spørsmålet; at det skal være rom for begge syn på likekjønnet vigsel. Hvis jeg skal kreve plass for mitt liv må jeg også gi rom for andres.

– Mener du at Kirkemøtet gjennom vedtak må be om tilgivelse for måten kirken har behandlet lesbiske og homofile?

– Mange opplever at kirken må ta et oppgjør på hvordan man har omtalt og behandlet mennesker med annen kjærlighetsevne. Men jeg er usikker på om det er kirkemøtevedtak som skal til.

Dette er de nominerte:

Ragnhild Jepsen: «Kirken trenger biskoper i ulik alder»

Nils Åge Aune: «Jeg er blitt mindre skråsikker»

Herborg Oline Finnset: «Kan være bra med biskop ‘utenfra’»

– Hva mener du er en biskops første og viktigste oppgave?

– Å bidra til enhet i kirken. Å lede prestetjenesten, veilede, rettlede, inspirere – og å ha tilsyn.

– Hvilke svakheter ved deg som leder tror du prester i ditt prosti vil anføre mot deg som bispekandidat?

– Kanskje de synes jeg er litt nøye på ting.

– Hvilke ledererfaringer mener du gjør deg til en god bispekandidat?

- Variert ledererfaring fra ulike deler av Kirke-Norge, nå som prost og valgt leder i Mellomkirkelig råd. Jeg har arbeidet mye med økumenikk, diakoni og samfunnsspørsmål.

– Har Den norske kirke tapt noe ved ikke lenger å være en statskirke?

- Det kan godt være, men kanskje er det som har gått tapt ikke verdt å ettertrakte. Den norske kirke har vært i en særstilling i forhold til andre tros- og livssynssamfunn. Det er en behagelig, men ikke nødvendigvis god posisjon å ha. Den norske kirke har tapt posisjon, men kanskje vunnet noe; egen identitet.

LES OGSÅ: Her er bispekandidatene i Nidaros

– Mener du at menighetsprester skal ha det samme tilsettingsorgan og samme arbeidsgiver som andre kirkelig tilsatte nå har, kirkelig fellesråd?

– Jeg er enig i målet om én felles arbeidsgiver og ett tilsettingsorgan. Men jeg har ikke landet på hvilket nivå tilsettingsorganet bør være.

– Hva er du mest bekymret for; lav gudstjenestedeltakelse eller lav deltakelse ved kirkevalg?

– Lav gudstjenestedeltakelse. Gudstjenesten er pulsen i kirkens liv. Det er der troen formidles og fellesskapet finnes. Hvis gudstjenestelivet dør ut; hva skal man da ha kirkevalg for? Når det er sagt, ønsker jeg også høy deltakelse ved kirkevalg.

– Mener du at Den norske kirke bør få en erkebiskop – med Nidaros som erkebispesete?

– Hvorfor ikke? En slik betegnelse vil være enklere å kommunisere utad, men jeg tenker da at erkebisperollen ikke skal være annerledes enn den funksjonen preses har i dag. Uansett er det naturlig at kirkens ledende biskop er lokalisert i Nidaros.

– Du var for et par år siden også bispenominert i Sør-Hålogaland. Er det bedre å bli biskop i Nidaros enn i Nord-Norge?

– Jeg tenker at det er spennende på hver sin måte. Mange av utfordringene er de samme. I Midt-Norge finner jeg igjen mye av den samme folkekirkevirkeligheten jeg kjenner så godt etter 20 år som prest i Sør-Hålogaland.

– Hva vil du svare på Snåsamannens oppfordring til kirken om å legge hender på folk og be for dem?

- Det er en god, kristen tradisjon, så selvfølgelig skal man gjøre det. Men enhver forbønnshandling for syke innebærer også at bønnesvaret ikke nødvendigvis blir det man ønsker. Det er en sjelesørgerisk utfordring.

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– Jeg forkynner håpet i Kristus. Nåden er det som bærer og gir håp. Mitt ønske er at folk skal gå oppreist ut av kirken. Jeg ønsker å vise til en Gud som både ansvarliggjør og tilgir.

LES OGSÅ: Prestene i Nidarosdomen får ikke stemme ved bispevalget