Om 20 år vil så mange tilhøre Den norske kirke

– Dette sier noe om hvor sterkt kirken faktisk står blant folk, men tallene gir oss også noen utfordringer som handler om at vi ikke kan ta medlemmene våre for gitt, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.

Til tross for sterk befolkningsvekst har medlemstallet i Den norske kirke (Dnk) sunket de siste årene. I 1970 var 94 prosent av befolkningen medlemmer i folkekirken, i 2018 var prosentandelen nede i 70. I 2039 vil andelen ha sunket ytterligere, til 52 prosent, ifølge en helt fersk framskriving. Den er utført av Helge Brunborg, tidligere forsker ved Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Kirkerådet.

– Tallene er som forventet, men mange har jo også «spådd» en betydelig verre utvikling. Vi kommer til å bruke dette som et grunnlag for planleggingsprosesser framover, sier Vad Nilsen.

LES MER: Dåpstall synker tross kampanje

Innvandring gjør at tallene synker mer

Den gradvis synkende medlemsandelen i Dnk forklares både ut ifra et svakt fallende medlemstall i kirken og et sterkt økende folketall siden 2005.

– Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Denne framskrivningen viser ingen dramatisk nedgang, men på lengre sikt – hvis denne trenden fortsetter – vil det etter hvert bli et kraftigere fall, sier Helge Brunborg som står bak framskrivningen.

Han peker på to hovedgrunner til nedgangen: innvandring og at færre blir døpt.

– Det kunne ha lønt seg for Den norske kirke å si nei til innvandring for å holde medlemsandelen oppe, men jeg tror ikke de norske biskopene ville være med på det. Det er trolig få innvandrere som melder seg inn i kirken og døper barna sine, sier Brunborg.

I 2039 vil Dnk ha 3,2 millioner medlemmer ifølge Brunborgs framskriving. Nedgangen blir nesten halvert dersom vi ikke regner med innvandrere og deres norskfødte barn.

– Hittil har vi ikke vært gode nok til å inkludere nye landsmenn. Dette er en prioritert oppgave for oss, en folkekirke skal være åpen og inviterende overfor alle som bor i landet og som søker etter et kristent fellesskap. Her prøver vi å hente inn erfaringer fra naboland for å se hva som fungerer andre steder, sier Vad Nilsen.

LES OGSÅ: Mer enn gudshus

Verst i Oslo

Alle bispedømmene vil få færre medlemmer fram til 2039. Medlemstallet vil gå mest ned i Oslo, med om lag 100.000 færre medlemmer, ifølge framskrivingen.

– Oslo speiler vår tids sterke samfunnsmessige og religiøse mangfold. Vi må bli bedre på å vise det store mangfoldet i menighetslivet i bispedømmet, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder for Oslo bispedømmeråd.

Han mener utviklingen i Oslo gir dem både utfordringer og muligheter, og forteller at de har hentet impulser blant annet fra et nettverk av flerkulturelle menigheter i Svenska kyrkan.

– Nå kartlegger vi hvordan kirken kan være diakonalt tilstede og invitere til relevante gudstjenester og møteplasser for mennesker i storbyen. Det er ikke gitt at nye kirkebygg er svaret på hvordan kirken skal være tilstede i nye områder i byen.

LES MER: Bispedømme vil fly 100 prester til Tyrkia

Best i nord

Det bispedømmet som vil miste færrest medlemmer, er Sør-Hålogaland, som også i dag har den høyeste andelen medlemmer i Dnk. De ser ut til å miste 27.000 medlemmer fram mot 2039.

– I vårt bispedømme står folkekirken sterkt, mange har et nært forhold til kirkehusene og seremoniene. Troen er både tradisjon, kultur og religiøs overbevisning. Dette tror jeg det er viktig å arbeide med fremover, nettopp for å styrke den brede tilknytningen folk har til kirken, sier Ann-Helen Fjelstad Jusnes, biskop i Sør-Hålogaland.

Hun understreker at selv om tallene for Sør-Hålogaland er de beste, viser framskrivningen en alvorlig situasjon for kirken.

– Det er mye vi må arbeide videre med: En dåpsteologi som treffer mennesker i dag, en dåpstilgjengelighet som gjør at vi må tilby dåp oftere og med andre rammer enn gudstjeneste på søndag – og ikke minst et fokus på hva økonomi og livssituasjon gjør med folk som søker dåp, sier biskopen.