Også prester kan trenge en påminning

I 2010 kom det en detaljert ­artikkel fra Kirkerådet om hvordan prester bør kle og te seg i kirken. I «Kirketekstilenes bakgrunn og bruk», som var ment som en veiledning til prestestudenter, oppfordres de til å være nøye med personlig hygiene, noe som blant annet innebærer å vaske hendene før gudstjeneste.

«Dårlig hygiene påvirker negativt, om det er gammel svettelukt i alba og annet tøy som distraherer, hår som ikke er gredd eller negler som har sørgerenner. Ingen av oss ­liker å ta i mot nattverdsbrødet 
fra en med skitne hender», 
skriver forfatteren Turid Lundby, tidligere rådgiver for Kirkerådet i kirketekstil og draktsaker.

– Står det virkelig så dårlig til med den personlige hygienen hos prester i Den norske kirke?

– Nei, prester er verken mer skitne eller slurvete med seg selv enn andre mennesker, men prester har et særlig ­ansvar gjennom sin rolle med å framtre som velstelt og med ren tjenestedrakt. Det viser ­respekt for tjenesten og de medmenneskene man møter. Da har personlig hygiene, som rene hender, en naturlig og positiv betydning, sier Lundby i dag.

LES OGSÅ: – Er det ikke et problem for kirken at det er «kulturen» som slår an, ikke gudstjenesten?

Velstelte prester.

For ti år ­siden kom temaet opp da Kirke­rådet fikk tilbakemeldinger på at noen av de eldste prestene ikke var så nøye på hvordan de fremstod.

– Alle tenkte nok ikke like mye på hva det betydde å være ren på hendene. Før kunne det mangle tilgang til varmt vann i kirker eller kapeller, og dermed fikk ikke presten vasket seg før gudstjenesten begynte. Og slik er det muligens fortsatt noen steder? De ble oppfattet som mer opptatt av å formidle ordet og gjøre alt riktig med ­sakramentene. Med dette mente jeg ikke at prester skal bli jålete og selvopptatte, men de bør se velstelte ut, sier hun.

LES OGSÅ: Refser foreldre for barnebråk – møter motstand i kirken

Spor av rødvin.

I heftet fra 2010 blir prestestudentene gjort oppmerksomme på at en våken menighet fort vil oppdage om for eksempel prestens påkledning «tyder på hastverk og tilfeldigheter», eller at «det sitter igjen spor av rødvinsflekker» eller at «søle av jord på albaen­ ikke ble fjernet etter forrige ­begravelse».

– Det presten kanskje ikke er så opptatt av, men nok bør være oppmerksom på, er hva menigheten faktisk ser og kan oppleve som forstyrrende i sammenhengen der de sitter nede i kirkerommet. Da har det betydning at den som tjenestegjør virker velstelt og at stolaen henger rett over nakke eller skulder, sier hun.

– Og skulle albaen ha fått rødvinsflekker etter nattverden eller sølemerker ute på kirke­gården, er det på sin plass å fjerne disse etterpå. Det handler også om å ta vare på den liturgiske drakten.

LES OGSÅ: 'Kirken er ikke mer hellig enn en do'