‘Oftest er det politiske årsaker bak konfliktene’

[ Les hovedsaken i første del av vår religion og konflikt-serie her  ]

Spiller religion en framtredende rolle i dagens voldelige konflikter?

Selv om konflikter har religiøse dimensjoner, og religion og vold i økende grad kobles tett sammen, så handler det nesten aldri bare om religion. Men religion blir aktivert i en rekke konflikter, for eksempel til å mobilisere motstand og aktivere vold. Religiøse læresetninger er sjelden grunnlag for voldelige konflikter, men religion har en rekke ressurser som kan brukes til å drive konflikter.

Hvilke ressurser?

– Først og fremst normative. Religion besitter ord og verdier som kan støtte opp om skillelinjer og konflikt, men som også kan brukes til fredsformål. Det finnes et stort utvalg av teologiske ressurser om hva som er rett og galt, om å ta avstand fra andre, om at noen er frelst og andre ikke, og om at noen voldelige handlinger kan bli rettferdiggjort gjennom religiøse teser og verdier.

Religion blir misbrukt?

– De som vil bruke religion i konflikt kan finne verdigrunnlag for å støtte opp om skillelinjer. I tillegg besitter religiøse samfunn store organisasjoner som kan mobilisere til konflikt. For eksempel var kirkene aktører i folkemordet i Rwanda, og det finnes koranskoler som effektivt kan spre budskap som egger til kamp og konflikt. I et religiøst hierarki kan en åndelig leder som vil aktivere ressurser for vold, potensielt oppnå stor effekt.

Tilsier religioners fredsbudskap en rolle for religiøse aktører som fredsmeklere?

– Samarbeid mellom religiøse ledere og politikere for å bygge fred er bra. Religiøse aktører har en spesiell kompetanse i konflikter der religion er innblandet, men med mindre de også er politisk aktive, skal man ikke gjøre seg for sterke forhåpninger om at de kan spille en veldig viktig rolle for å løse konflikten. Religiøse ledere snakker gjerne om verdien av fred, vennskap og toleranse, men forskningen min viser at de ofte ikke kommer helt inn til den politiske kjernen der viktige avgjørelser blir tatt.

Det er velmente ord, men med begrenset effekt?

– Det inngås mange kompromisser allerede før ulike religiøse ledere blir enige om å møtes til samtaler om konflikt, så man ender gjerne med et utvannet minste felles multiplum mellom eller internt i religionene. Dette blir det ikke nødvendigvis gode politiske løsninger av. Men religiøse ledere kan være nyttige til å fortolke hva som er religion og hva som er politikk i et komplisert landskap.

Plasseres religiøse merkelapper feil?

– I doktorarbeidet mitt studerte jeg hvorvidt religiøse ledere i Etiopia kunne bidra til å dempe vold mellom religiøse grupper. På overflaten så konfliktene ut til å handle om religion, men da jeg grov litt dypere så jeg at det handlet om betente politiske temaer som krevde politiske løsninger. Ofte handler konflikter med en tilsynelatende religiøs dimensjon primært om spørsmål som økonomisk og politisk marginalisering av noen grupper, dominans for andre, manglende deltakelse i institusjoner, og kamp om ressurser.

LES OGSÅ: Trostilknytning satte stempel på striden i Nord-Irland