Klima

Ny rapport slakter norske klimamål

Miljøorganisasjoner fra i-land og u-land har regnet frem at rike lands utslippsmål er milevis fra deres rettmessige ansvar.

PARIS: Mens statslederne har dratt hjem fra toppmøtet i Paris, og forhandlerne har fritt spillerom, roper et så og si samlet sivilsamfunn varsku om at politikernes nasjonale innsats har vært for dårlig:

– Rapporten som legges frem nå viser helt tydelig at Norge bør gjøre mer enn de gjør i dag. Skal vi ta det rettmessige ansvaret for hva vi historisk sett har sluppet ut, må vi både kutte mer på hjemmebane og sikre mer i klimafinansiering til fattige land, sier Ingrid Næss Holm.

Klimarådgiveren i Kirkens Nødhjelp (KN) har lang fartstid på FNs klimaforhandlinger. Denne uken var hun til stede da søsterorganisasjonen Christian Aid presenterte en fersk rapport om rettferdig klimaansvar i Paris.

Rapporten er nedslående nytt for Norge: Til sammen nitten miljø- og utviklingsorganisasjoner fra i-land og u-land har regnet seg gjennom utslippsmålene FN-landene har meldt inn til forhandlingene. Deres konklusjon er klar. I-land gjør ikke nok. Mange u-land gjør mer enn forventet.

De frivillige målene holder ikke vann

Sivilsamfunnsorganisasjonene har brukt en utregningsmetode utviklet av noen av verdens ledende forskere. En av forfatterne bak FNs klimapanels (IPPC) siste rapport, Sivan Kartha og hans kolleger ved Stockholm Environment Institute, arbeidet i fjor seg frem til en såkalt «rettferdighetskalkulator».

Det er dette verktøyet Christian Aid sammen med Verdens Naturfond og flere har brukt for å vurdere hvor gode utslippsmålene meldt inn til Paris virkelig er.

LES MER: Slik regner forskerne seg frem til rettferdighet

– Poenget er å benytte et sett med objektive kriterier for å vise oss hva utslippsmålene rettmessig burde være. Til Paris-møtet melder landene inn utslippsmål etter eget politisk forgodtbefinnende. Men som også FN har regnet ut: Disse frivillig baserte målene er ikke nok til å nå togradersmålet, sier kenyanske Mohamed Adow, en av forfatterne bak rapporten.

– Hvilke rike land burde gjøre mer?

– USA, EU, Norge, Japan. Og mange flere. Alle de industrialiserte landene som har bidratt til klimagassutslippene i atmosfæren med sin høye levestandard.

LES OGSÅ: Karoline (16) vil sette Ban Ki-Moon på plass

Mener man kan regne seg frem til rettferdighet

Sammen med de andre rapportforfatterne vil Adow, som til daglig jobber som klimarådgiver i den kristne utviklingsorganisasjonen CBM, vise at det er mulig å operasjonalisere hva hvert land kan og bør gjøre.

– Hvis det ikke eksisterer en delt forståelse om hvor mye Norge burde bidra med, basert på deres historiske bidrag til klimaendringene og hvilken kapasitet dere har til å møte dem, vil vi aldri bli i stand til å gjøre det vitenskapen sier at må til, begrunner Adow.

I hans eget hjemland Kenya har de for eksempel meldt inn større klimabidrag enn de hadde trengt ifølge rettferdighetskalkulatoren, sier Adow. Hver kenyaner har i gjennomsnitt slupper ut rundt en tiendedel av hva en vanlig EU-borger har.

LES OGSÅ: Terroren splitter religionene, men klimaet fører dem sammen

Norge kommer dårligere ut enn EU

Norge er ikke eksplisitt nevnt i rapporten. Men siden Norge har de samme utslippsmålene som EU, men ut fra kalkulatorregningen et enda høyere ansvar, blir resultatet for Norge enda dårligere enn EUs, som er nevnt i rapporten, sier Næss Holm.

Hun viser også til at KN laget en rapport i fjor basert på det samme rammeverket. Det var før Norge hadde meldt inn sine utslippsmål til Paris-møtet. Men regnestykket deres fant like fullt at Norge burde kutte 50 prosent som et minimum ut fra 1990-nivå innen 2030 - i tillegg til å bidra med store summer penger til det som kalles klimafinansiering (støtte til utvikling av fornybar energi og bidrag til klimatilpasning i fattige land).

LES OGSÅ: Har regnet ut at Norge kan få giga-regning

– Vi har et langt større ansvar for hva vi har sluppet ut enn hva vi klarer å kutte på hjemmebane. Norge må ikke bare bli klimanøytrale, vi må bli klimanegative. Det betyr at det er vårt ansvar å bidra også til utslippskutt i andre land, sier KN-rådgiveren.

Norges utslippsmål til Paris-møtet er å kutte 40 prosent sammenlignet med utslipp i 1990 innen 2030.

Hvordan er det mulig å finne et objektivt kriterium for rettferdighet?

– Det fins nok ikke ett objektivt kriterium. Men historisk rettferdighet og økonomisk kapasitet gir to gode pekepinner. Vi har sluppet klimagassene ut i atmosfæren. Det må vi ta ansvar for, sier Næss Holm.

Sundtoft ser muligheter

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) understreker at Norge også mener at land som står for større utslipp eller har bedre økonomisk kapasitet må ta større ansvar for å kutte utslipp.

– Rike land må gå foran, og de største utslipperne må ha klare forpliktelser. Samtidig er det de framtidige utslippene vi må påvirke. Over 150 land har meldt inn klimamål. Da har de vurdert både sitt ansvar for å løse problemet og av sin kapasitet til å bidra, sier hun.

Sundtoft understreker at klimaforpliktelser ikke bare må ses på som en tung byrde, men at et grønt skifte også gir muligheter.

– Hvordan ser du på utfordringen om å redusere norske utslipp med 50 prosent og tillegg bidra økonomisk til klimafinansiering i andre land?

– Norge har meldt inn et ambisjonsnivå på minst 40 prosent reduksjon sammenlignet med 1990, og vil påta seg forpliktelser ut over 40 prosent ved hjelp av eventuelle fleksible mekanismer i FNs klimarammeverk hvis dette kan bidra til en god avtale i Paris. Økt klimafinansiering til fattige land er nødvendig for effektiv gjennomføring av avtalen og helt nødvendig for å få en avtale i Paris. Støtten må øke, og flere må bidra, sier Sundtoft.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima