Ny motgang for folk uten stat

Når tyrkiske medier fylles med bilder av pårørende som sørger etter søndagens selvmordsangrep som drepte 37 mennesker i Ankara i Tyrkia, er det dårlig nytt for landets store kurdiske minoritet på 15 millioner mennesker.

Tyrkiske myndigheter pekte umiddelbart på kurdiske ekstremister tilknyttet Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som ansvarlige for terrorangrepet. I går morges meldte tyrkiske myndigheter at deres jagerfly hadde utført angrep i Nord-Irak og drept 45 PKK-medlemmer, samt ødelagt to våpenlagre og rakettutskytingssystemer, i områder der Tyrkia mener PKK har sine hovedbaser.

LES MER: Nordmenn lærer kurdere å drepe IS-krigere

Terrorstemplet PKK

PKK er klassifisert som en terrororganisasjon av Tyrkia, USA, EU og Nato. Selv kaller de seg en frigjøringsbevegelse som kjemper mot undertrykkelse og for økt selvstendighet i de sørøstlige områdene i Tyrkia. Men var de ansvarlig for søndagens angrep?

– Det er mulig kurdiske grupper stod bak angrepet, men det er grunn til å være skeptisk når tyrkiske myndigheter umiddelbart peker på PKK. Det er lenge siden PKK hadde angrep mot sivile mål som strategi, og tyrkiske myndigheter har på feilaktig grunnlag pekt mot kurdere etter tidligere terroranslag. PKK angriper primært militære mål, påpeker Tyrkia-ekspert Morten Myksvoll, redaktør av nettstedet Tyrkiskpolitikk.no.

Siden PKK grep til våpen mot tyrkiske myndigheter i 1984 er over 45.000 mennesker drept i konflikten.

LES MER: Knust drøm for generasjoner av kurdere

Stor folkegruppe

Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, og lever i et fjellrikt område som er delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Mange har hatt som mål å opprette en egen stat i dette området, Kurdistan, men kurderne utgjør ingen enhetlig gruppe med felles interesser over landegrensene.

Teller man kurdiske partier og bevegelser i de fire landene, når tallet raskt opp i 70. Mest tallrike er kurderne i Tyrkia med rundt 15 millioner, men mektigst er de i Nord-Irak der de har hatt grunnlovfestet regionalt selvstyre siden 2006.

De kurdiske selvstyremyndighetene (KRG) har i kjølvannet av Saddam Husseins fall bygget opp et nokså stabilt og demokratisk styresett, og har vært på nippet til å ta steget fullt ut og erklære en selvstendig stat.

LES OGSÅ: Kriger mot IS med tusj som våpen

Demokratisk lokomotiv

– Få steder i verden, og ingen andre steder i regionen, ser man samme grad av mangfold og toleranse som i kurdisk Nord-Irak, sier professor Haci Akman ved Universitetet i Bergen, selv kurder fra Ararat i Tyrkia.

Han påpeker at i dette selvstyrte kurdiske området, lever en rekke etniske og religiøse grupper side ved side, der de også er representert i parlamentet og andre fora. Området er oljerikt og har tiltrukket seg et stort antall internasjonale aktører og investorer, i det som lenge har vært blant de tryggeste og mest stabile områdene i den konfliktfylte regionen.

– De kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak er kanskje det fremste demokratiske lokomotivet i Midtøsten. Uten kurderne tror jeg ikke det blir noen løsning i den konfliktfylte regionen, sier Akman.

LES OGSÅ: Synger om frihetshåp

Bratt motbakke.

Men etter mer enn et tiår med sammenhengende politisk og økonomisk framgang, opplever også de irakiske kurderne økte problemer. I 2014 ble deres andel av det føderale budsjettet frosset. Så rykket Den islamske staten (IS) fram og tok kontroll over storbyen Mosul, bare 85 kilometer fra den blomstrende kurdiske hovedstaden Erbil.

Trusselen fra IS forverres av at økonomien har gått i bratt utforbakke, i takt med sterkt synkende oljepriser. Seks av ti kurdere i Nord-Irak er avhengig av lønn fra det offentlige, og mange er bitre etter kraftige lønnskutt som følge av fallende oljeinntekter. Stort sett er det bare de kurdiske peshmerga-styrkene som har unngått kraftige kutt.

Tyrkisk valg

Under valget i Tyrkia i fjor jublet kurderne da det pro-kurdiske Folkets Demokratiske Parti (HDP) fikk 13 prosents oppslutning og 80 plasser i parlamentet. Dermed røk et mangeårig rent flertall for det dominerende, islamistiske regjeringspartiet AKP.

HDP har nære bånd til PKK, som de har representert i fredsforhandlingene etter 2012. Partiet vant valget overlegent i de kurdiskdominerte byene i sørøst, der PKK har massiv støtte og oppfattes som en frigjøringsbevegelse.

– Valgresultatet kan ha bidratt til at myndighetene brøt fredsprosessen med PKK, som riktig nok stod i stampe. Regjeringen trengte noe som kunne demme opp mot det overraskende populære HDP, som hentet mange stemmer også blant ikke-kurdiske tyrkere på venstresiden, sier Morten Myksvoll.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter

Angrep PKK etter valget.

Taktikken med PKK som syndebukk bidro trolig til framgangen for AKP og tilbakegangen for kurdiske HDP ved nyvalget i november.

– PKK er upopulært blant vanlige tyrkere. Ikke minst fremvoksende høyrenasjonale krefter i AKP intensiverte etter valget i fjor sommer kampen for å knuse terrorstemplede PKK, sier Myksvoll.

Kurdiske Haci Akman mener Tyrkia under dekke av fredsforhandlingene benyttet anledningen til å forberede en ny offensiv mot PKK:

– Tyrkia har aldri hatt noen reell vilje til å inngå de kompromissene som må til for å få en kurdisk løsning med økt selvstyre. Fredsprosessen fungerte som kamuflasje for å reorganisere militæret og politiet, i den hensikt å utradere PKK. Det ser vi nå gjennom en militær offensiv som ligner etnisk rensing, sier Haci Akman, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen.