Nyheter

– Ny lov diskriminerer

Religiøse minoriteter og livssynsgrupper føler at de skal subsidiere majoriteten i Den norske kirke. Den nye loven forsterker kirkens privilegier, mener STL.

Tros- og livssynsminoriteter opplever at de i den nye tros- og livssynsloven er diskriminert i forhold til Den norske kirke (Dnk). Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, formulerer det forsiktig:

– Den norske kirkes særstilling er uklar i det nye lovforslaget.

Den norske kirkes unike posisjon som folkekirke er nedfelt i Grunnloven. Men hvor sær skal særstillingen være? Spørsmålet dyttes fram av STL, som i sitt høringssvar til den nye loven mener at Den norske kirke blir tilgodesett på bekostning av minoritetene.

Pengeønske?

– Dere mener ikke at Den norske kirke får for mye penger, men at minoritetene får for lite?

– Jeg skjønner at spørsmålet stilles. Penger betyr mest for de store, som er mest avhengig av statsstøtte. Men det handler om prinsipp: Vi vil bli tatt på alvor som likeverdige, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Statsstøtten er viktig for flere. Mange muslimske trossamfunn får for eksempel opp til 90 prosent av inntektene fra offentlige tilskudd, viste en kartlegging som Stålsettutvalget gjorde i 2013.

LES OGSÅ: – Lettvinte kuttkrav

Sertifisering?

Siden statsstøtten tidligere var en slags tilbakebetaling av kirkeskatten oppfatter mange av STL-medlemmene støttevilkårene som en form for sertifisering, en godkjennelse fra staten. Derfor blir de også viktige for minoritetene.

Mormonene er de som tydeligst stiller seg utenfor kritikken siden de ikke vil motta noe støtte fra staten.

Feil rekkefølge

Det er uansett ikke rart at dette handler om penger, siden loven handler om finansiering, poengterer Rosendorf Joys.

– Men vi har vært fortvilet fordi vi må diskutere penger.

Pengespørsmålet kunne vært unngått om stortingsmeldingen om tros- og livssynssamfunn hadde kommet før lovforslaget, mener hun. Nå skjer det omvendt. Da ville man diskutert rammevilkårene for tro i et samfunn, før man diskuterte finansieringen. Det tror hun ville ført til likere behandling – og sårheten hos minoritetene ville vært mindre.

Nå håper hun loven blir fryst til Stortinget har fått – og behandlet – stortingsmeldingen.

Hva koster det?

Kritikken mot den nye tros- og livssynsloven er ikke at Den norske kirke får bedre vilkår, men at minoritetene får dårligere og at likebehandlingen dermed svekkes, poengterer Rosendorf Joys.

Hvor mye får kirken for å utføre oppgaver på vegne av det offentlige? Og hvilke oppgaver er det snakk om? Dette svarer ikke lovforslaget på, og det etterlater en usikkerhet hos STL-folket om hvor mye kirken får for dette. Hvor mye koster for eksempel gravplassforvaltningen, som i de fleste steder i landet er overlatt til kirken? spør Samarbeidsrådet.

– Det er utydelig hva særstillingen koster i rene kroner, mener STL-generalsekretæren.

LES OGSÅ: Disse skal kjempe om livssyn på Tinget

Ikke mye penger

Det er jo ikke slik at kirken får for mye penger til å forvalte gravferder, det er vel heller nesten motsatt, mener Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet.

– Den norske kirke stikker ikke av med mye penger til dette, sier hun.

Hun konstaterer at enkelte vil ha stortingsmelding før lov, men selv forholder hun seg til rekkefølgen som er valgt.

Aktivitetskrav

Kirkerådslederen peker ellers på at det stilles krav til Dnk som ikke stilles til andre, blant annet at de skal være landsdekkende.

– STL sier også at andre er landsdekkende?

– Ja, men Kirkeloven har også krevd aktivitet og betjening av medlemmer. Det er et bredt politisk mål å ha kirke på hvert nes. Det koster selvfølgelig penger, sier hun.

Lovforslaget gir større myndighet til Kirkemøtet, men krever mindre av kirken enn Kirkeloven i dag gjør. Ny lov sier at det skal være en prest i hvert sogn, en prost i prostiet og en biskop i bispedømmet.

Jobbe mer

Grunnlovens forutsetning om at Dnk skal forbli Norges folkekirke, krever en omfattende finansiering, mener Gunleiksrud Raaum. Men ser også at Grunnlovens tekst om både likestilling og særstilling uttrykker dilemmaer.

Hun mener det er åpenbart at den nye loven tar et stort skritt i retning større likebehandling.

– Men framover må det jobbes med hva det skal bety i praksis.

– Du tror at man kan løse hva «understøttes på lik linje» betyr?

– Nei, det vil være å bagatellisere, for dette er store, kompliserte spørsmål. Derfor er det bra med mye debatt, sier Kristin Gunleiksrud Raaum.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter