Ny, «glatt» wonderboy skal kapre franske katolikker

Den 33-årige filosofilæreren Bellamy er praktiserende katolikk, motstander av abort, svært konservativ i alle verdispørsmål, rolig i debatter og ikke redd for å si at han er nybegynner i Europa-politikken. Han er listetopp for det konservative partiet Les Républicains (LR) i EU-valget, og er en av 751 representanter som skal velges.

Bellamy og hans parti vil at Europas «kristne røtter» må skrives inn i EUs traktater. Partiet har ligget med brukket rygg i Frankrike siden presidentvalget i 2017. Strategien er å vinne tilbake de kristenkonservative­ velgerne. Da legger de vekt på landets «kristne kultur-
arv».

LES OGSÅ: Det blir kalt det viktigste valget i Europas historie. Dette er grunnen

«Bellamy-effekten»

– Det virker. I Frankrike snakkes det om «Bellamy-effekten» som kan gjenreise høyrepartiet. De er den listen som har hatt størst økning på meningsmålingene.

Det sier Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap 
ved Universitetet i Oslo.

Tidligere statsminister og leder for partiet Les Républicains, François Fillon, var nemlig på en sikker vei til presidentpalasset, før skandaleavsløringer om misbruk av offentlige midler endret alt. Det er få som tviler på at han hadde vunnet over Emmanuel Macron i 2017, dersom dette ikke hadde skjedd.

Folkeavstemning

Ingen av partilederne i EU-landene stiller selv til valg, men de er aktive i valgkampen i sine respektive land. I Frankrike er dette valget dessuten det første etter at Emmanuel Macron ble president i 2017. Hva folk stemmer nå, vil ta temperaturen på hvordan stemningen er. Frankrike har vært preget av demonstrasjoner fra «de gule vestene» hver helg siden november i fjor. Det begynte som protest mot økte drivstoffavgifter, men har utviklet seg til krav om høyere lønninger, skattekutt og flere folkeavstemninger.

Hovedmotstanderen Marine Le Pen har vært tydelig på at EU-valget er en folkeavstemning for eller i mot Macron, hun mener at han ikke har folkets støtte. Men samtidig forventes det lav valgdeltagelse.

Utsiktene er gode for Marine Le Pens parti Nasjonal samling, som er i tet på gallupen i Frankrike med en oppslutning på rundt 24 prosent. Macrons parti La République en Marche har også har ligget i toppen, så det er helt jevnt mellom dem.

LES OGSÅ: EU-ekspert: – Ikke siden andre verdenskrig har vi opplevd å stå på randen av farlige konflikter

Absolutt skille

Kjerstin Aukrust mener valget av François-Xavier Bellamy som listetopp for partiet LR i EU-valget er svært interessant. Bellamy kommer fra en privilegert bakgrunn, og har vært vise-ordfører i Versailles siden 2008.

– Det er åpenbart at partiet ikke går for å samle arbeiderstemmene. De satset på en annen gruppe: Verdikonservative, troende katolikker.

Dette er spesielt i Frankrike, som har et absolutt skille mellom kirke og stat. Den unike, franske modellen for sekularisme - laïcité - er en viktig del av Frankrikes identitet. Men under presidentvalgkampen i 2017 snakket François Fillon om at han var troende katolikk – offentlig. Det var svært uvanlig i det sekulære Frankrike, og vakte stor oppsikt. Bellamy gjør det samme, sier Aukrust.

– Bellamy snakker om sin kristne tro, at han ikke kan skjule hvem han er, og så videre. Han gjør det til et spørsmål om åpenhet, sier hun.

Kjerstin Aukrust mener det er en ny toleranse for åpenhet om tro, og at det er nettopp den forrige partilederen Fillon som satte standarden for 
det.

Borgerplikt

Hun sier likevel at velgermassen er nok en nøkkel – ikke «bare» toleranse. Partiet vet at de konservative, eldre, troende katolikkene også er trofaste velgere: De møter opp og putter stemmeseddelen i valgurnene.

Etter skandalen forsvant de imidlertid. I andre runde av presidentvalget gikk de til Emmanuel Macrons bevegelse En Marche og til høyrepopulistiske Marine Le Pens Rassemblement National (Nasjonal Samling).

Seier

Selv om Les Républicains mistet mange velgere, fikk François Fillon så mye som 20 prosent av stemmene i første runde av presidentvalget i 2017. I valget til nytt EU-parlament har målingene vist at partiet ligger an til å få 12-13 prosent. Får de 15 prosent, regner de det som en seier. Derfor er de verdikonservative katolikkene en gruppe de vil ha tilbake, og de har satset hardt på dem i valgkampen.

– For det konservative partiet er denne gruppen velgere en solid sokkel de må vinne tilbake. De må vise at det er Les Républicains som er partiet for dem, og ikke Le Pens Nasjonal Samling, sier Aukrust.

Glatt, men sjarmerende

33- årige François-Xavier Bellamy var aktiv i bevegelsen La Manif pour Tous (demonstrasjon for alle), en religiøs og konservativ gruppe som i 2012-13 kjempet mot lovforslag om likekjønnet ekteskap og homofiles rettigheter til å adoptere. Ifølge Aukrust forfekter Bellamy et «personlig abortsyn»: Han sier at han er i mot abort, men vil ikke gjøre noe med abortloven. Han er mot kunstig befruktning og eutanasi, som han har uttalt seg om i en opphetet debatt for tiden i Frankrike.

Da Bellamy ble valgt som listetopp for EU-valget, var mange i partiet kritiske. Meningene hans var altfor konservative og for lite tolerant, mente skeptikerne.

– Men de har latt seg sjarmere, og det vises på meningsmålingene, sier Kjerstin Aukrust, og forklarer:

– Han er «glatt», men utrolig veltalende. I motsetning til mange andre er han ikke hissig i det hele tatt. Han holder seg rolig i alle debatter. Dermed klarer han å få fram sine standpunkter som «spiselig», selv for motstanderne.

Bellamy har blitt sterkt kritisert av Macrons parti for å flagge religion i det sekulære Frankrike, og at han gjør tro til en for stor sak i valgkampen. Bellamy mener på sin side at katolisismen står i egen klasse og ikke kan sammenlignes med andre religioner – fordi det ligger i Frankrikes kulturarv og tradisjon.