Ny aktør i Midtøsten-spillet

Fortsatt er kong Salman (81) regjerende monark i Saudi-Arabia, et av de mest ekstreme religiøse regimene i verden. 2017 ble imidlertid året da hans sønn og arvtaker, 32 år gamle Mohammed bin Salman, tok resolutt grep om tøylene i det største landet på den arabiske halvøy.

Maktkamp med Iran

MBS, som den unge kronprinsen kalles, har startet en aldri så liten revolusjon. Hans Visjon 2030 handler om å redde verdens største oljeeksportør fra å ende opp som en fallittøkonomi når oljepriser og -produksjon synker. Samtidig er målet å vriste mest mulig makt fra det andre religiøse og politiske hegemonet i regionen; Iran.

Delvis for å sikre økt internasjonal støtte i det regionale spillet, har MBS startet forsiktig oppmykning av landets svært puritanske, og sterkt kritiserte, fortolkning av islamsk lovgivning. Deres sunnimuslimske wahhabisme er både ekstremt kvinnediskriminerende og preget av moralske påbud og bestialske straffemetoder.

Henrettelser

Saudi-Arabia er en gjenganger på Amnesty Internationals lister over alvorlige brudd på menneskerettigheter. I oktober nådde antallet henrettede i år opp i 100, der fire av ti var dømt for narkotikaforbrytelser.

Henrettelsene utføres ifølge Amnesty «etter rettssaker preget av alvorlige svakheter, som rutinemessig faller langt under internasjonale rettferdige standarder for rettssikkerhet. De blir ofte dømt utelukkende på grunnlag av ‘tilståelser’ framkommet under tortur».

Overgrepene er ille i Saudi-Arabia, men blekner i omfang mot de humanitære konsekvensene den saudi-ledete krigføringen påfører befolkningen i det lutfattige nabolandet Jemen.

LES OGSÅ: Midtøstens nye urokråke

Forsiktig oppmykning

Den dynamiske kronprinsen ser nødvendigheten av å myke opp både streng livsstil og begrensede arbeidsmuligheter. PR-gevinsten var stor da han gav saudiske kvinner lov til å få kjøre bil, muligens også fordi landet ikke lenger har råd til å holde 50 prosent av innbyggerne utenfor arbeidsmarkedet. Og fra neste år skal saudierne for første gang på 35 år få gå på kino.

Kronprinsen har betydelige utfordringer hjemme. Det hersker stor misnøye med misforholdet mellom skyhøye levekostnader og begrensede framtidsmuligheter i en svært ung befolkning. Ikke bare er det nærmest umulig for en vanlig, ung saudier å ha råd til å kjøpe sin egen bolig, eller inngå ekteskap for den del. Prisen en brudgom må betale i medgift til brudens familie, kan i øvre middelklasse beløpe seg til et par millioner kroner.

Korrupsjon og luksus

Det sterkt illiberale saudi-samfunnet preges av elitens vanvittige luksusforbruk, samt korrupsjon av episke dimensjoner. Første helgen i november ble over 200 personer pågrepet for korrupsjon, inklusive elleve prinser og 38 personer fra embetsverk og næringsliv. Myndighetene anslår at minst 100 milliarder dollar er blitt misbrukt som følge av underslag og korrupsjon de siste tiårene, nærmest tappet rett ut av de ti millioner fat olje landet eksporterer hver dag.

Internasjonalt prøver Saudi-Arabia nå å spille enda en divisjon høyere enn før, støttet opp av våpenkjøp for enorme milliardsummer. Det meste handler om å stagge erkefienden Irans innflytelse. I Jemen har det ført til en særdeles brutal, kostbar og langt på vei mislykket krig med saudierne i førersetet, fordi houthiopprørerne støttes av Teheran.

[ Amnesty vil bli kvitt Saudi-Arabia ]

Maktkamp i Syria

Det samme er tilfelle i Syria, der Saudi-Arabia helt siden krigens start har forsynt salafistiske og andre opprørsgrupper med penger og våpen mot Assad-regimet. Den sjiamuslimske erkefienden Iran støtter Assad både direkte og som sponsor for Hizbollah, men Assad sitter tryggere enn på lenge. Nesten like lite vellykket er Saudi-Arabias intervensjon for å fryse sjia-velvillige Qatar ut av det gode selskap, og heller ikke i Irak lykkes saudierne å hindre Irans innflytelse.

Hizbollah er for øvrig en enda større maktfaktor i Libanon, noe som forklarer høstens merkelige seanse der Libanons statsminister Saad Hariri ble oppholdt på saudisk grunn i lengre tid. Der varslet han sin avgang som statsminister, men gjorde kuvending etter hjemkomsten.

USA og Israel

Kronprins Mohammed bin Salman ser ut til å ha mange felles interesser både med Trump-administrasjonen i USA og Nethanyahu-regjeringen i Israel – ikke minst med brodd mot Iran. Saudi-Arabia og Israel er uten diplomatiske forbindelser, men mye tyder nå på at saudierne ikke er blinde for israelernes synspunkter i det evigvarende diplomatiet for å mane fram en fredsavtale med palestinerne.

Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad forkludrer imidlertid saudiernes forsøk på oppmykning.

Kronprins Mohammed bin Salman spiller både høyt og dristig for å forme et brennbart Midtøsten i Saudi-Arabias bilde. Det er slett ikke åpenbart at gevinsten blir som han ønsker seg.

[ Les flere saker og kommentarer om 2017 her ]