Norske ministre ber Gud om hjelp i jobben

– Dette var et bevisst valg, rett og slett fordi jeg tror på Gud og ville ta det med i min ed, sier ­Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister fra Høyre.

Alle statsråder og stats­sekretærer må avlegge en såkalt ­embetsed. De kan velge fritt om de vil skrive under på en ed der de fester tillit til om Gud hjelper dem. Da regjeringen Solberg var ny, kartla Vårt Land statsrådenes valg. Bare statsminister Erna Solberg og Vidar Helgesen, begge Høyre, valgte ed uten Gud.

17 av 19

Siden den gang har seks av statsrådene blitt byttet ut. Linda Hofstad Helleland har blitt kulturminister, Anniken Hauglie arbeids- og sosialminister, 
Per Sandberg fiskeriminister, 
Jon Georg Dale landbruksminister, Terje Søviknes olje- og energi­minister og Frank Bakke­ Jensen EØS- og EU-minister knyttet til Utenriksdepartementet.

Alle har skrevet under på at de sverger «at jeg vil vise troskap til konstitusjonen og kongen, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende». Det betyr at det fremdeles er 17 av regjeringens 19 statsråder som velger Gud.

LES OGSÅ: Mener Oslo Symposium forfekter en annen religion

Styrke og mot

– I det øyeblikk man avlegger eden kjenner man på at statsrådsgjerningen er stor og viktig. Jeg opplever fortsatt at gjerningen har mye alvor og innebærer et stort ansvar. Mange­ er avhengig av at jeg skjøtter vervet mitt godt. Da ber jeg om Guds hjelp. Det handler om å få styrke og mot til å gjøre en god jobb, sier Anniken Hauglie.

– Hva betyr valget av edformulering for din utøvelse av statsrådsgjerningen?

– Det har ingen praktisk ­betydning, men å ta det med i eden var helt naturlig og riktig, sier arbeids- og sosialministeren.

Styrke i Gud

For kulturminister Linda Hofstad Helleland var det også et enkelt valg.

– Da jeg underskrev, var jeg også kirkeminister, og det ville­ vært unaturlig om jeg hadde valgt ed med en annen ordlyd.

– Hva betyr det for deg å be om Guds hjelp i en ed?

– Det betyr mye. Jeg er i en ­utsatt posisjon og må tåle ganske mye. Som kristen er det derfor godt å ha en styrke i Gud.

– Hvor lenge blir denne tradisjonen stående?

– Så lenge folkekirken har en særstilling i Grunnloven, mener jeg det er en viktig tradisjon å ta vare på, selv om vi beveger oss mot et flerreligiøst Norge. Men en statsråd som ikke er kristen, eller som er muslim, skal ikke tvinges til å velge en ed med Gud, sier kulturministeren.

LES OGSÅ: En guddommelig tragedie

Etterlevning

Helge Årsheim synes embetseden er en interessant etterlevning fra den ­tiden statsrådene måtte bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Han er ansatt ved Det teologiske fakultet og har forsket på hvordan religion er regulert rettslig.

Hvor mange land som har en lignende ed for dem som styrer landet, finnes det ingen samlet oversikt over, så vidt han vet. Imidlertid kjenner han til at flere­ av FNs menneskerettighetskomiteer har vært opptatt av edsavleggelser i rettssal, parlament eller skole. De har flere ganger kritisert Irland for ikke å ha en ­alternativ edsavleggelse­ uten Gud for dommere, ifølge Årsheim.

Fortsette arven

Den kristne eden som parlamentarikere i lille­puttstaten San Marino ­avlegger er i strid med menneskerettighetene, avgjorde Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i 1999. Å kreve at eden skal avlegges med henvisning til evangeliene begrenser individets religionsfrihet.

– Hvorfor tror du at Gud i 2017 fremdeles er med i den norske embetseden?

– Det kan være en ren forglemmelse. Det skjer stadig vekk at man glemmer smutthull i regelverket. Mer sannsynlig er det nok at den typen påkallelser har en klangbunn i folket og hos myndighetene, sier Helge Årsheim.

Slik sett er embetseden mer aktuell enn noen gang, ­mener han. Den svarer til den nye ­paragraf to i Grunnloven om at staten har et kristen-humanististisk verdigrunnlag. Bak edsformuleringen om Gud, kan det ligge et ønske om å fortsette den arven og markere at man er et kristent land.

Uten Gud

Hvilken gud man ber om hjelp, er uansett åpent, peker han på. Det ville være mer problematisk om man i eden tok stilling til Den norske kirke. Blusser det opp ny debatt om kirke og stat, kan formuleringen gå med i dragsuget, mener Årsheim.

Han ville selv valgt en ed uten Gud:

– Hadde jeg blitt tilbudt å være minister, ville jeg ikke hatt behov for å påkalle Guds velsignelse, sier Årsheim.

Moralsk ansvar

Er det helt problemfritt at statsråder ­underskriver på en embetsed der de ber om Guds hjelp? Spørsmålet går til Jan Fridthjof Bernt, professor i juss ved universitetet i Bergen. Han satt også i Stålsett-utvalget som utredet «en helhetlig tros- og livssynspolitikk» på oppdrag fra den siste Stoltenberg-regjeringen.

– Jeg ser ikke noe juridisk 
problem så lenge det er en 
frivillig sak. Her kan man påberope seg høyere makter for å 
inngå en etisk og moralsk forpliktelse. Som jurist synes jeg det 
er naturlig og riktig om man 
understreker det moralske ­ansvar for den som sitter i samfunnsposisjoner. I eden har uansett ikke Gud en adresse, sier Bernt.

– Hva ville du selv skrevet under om du var statsråd?

– Ut fra mitt statskirkemedlemskap med en litt udefinert ­religiøs tro, ville jeg ikke hatt noe problem å skrive under en ed der Gud er med i ordlyden, sier Bernt.

LES OGSÅ: Hvordan starter en splittelse?

Til noe godt

Ingen av dem Vårt Land har vært i kontakt med 
for å få en kritisk kommentar, er imot at noen velger ordlyden om Gud.

– Om det hjelper den det gjelder i utøvelsen av sitt embete, så spiller det ingen rolle for meg om de ber Gud eller jedi-kraften om styrke, så lenge de bruker den til noe godt, skriver Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre.

LES OGSÅ: Går i tog for forfulgte kvinner