Norsk kaptein startet hele dramaet

Før helgen bad FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) Australia stanse stengningen av en australsk asylsøkerleir på øystaten Papua Ny-Guinea.

Leiren ble offisielt stengt sist tirsdag, men de over 600 mannlige asylsøkerne nekter å forlate leiren fordi de frykter å bli utsatt for vold fra lokalbefolkningen på øya Manus, hvor leiren ligger.

Myndighetene har kuttet tilgang til mat, vann og strøm.

Nektes adgang

Utgangspunktet er Australias svært kontroversielle politikk med å nekte å ta imot asylsøkere som forsøker å komme seg til landet ulovlig med båt.

I stedet betaler Australia øystatene Nauru og Papua Ny-Guinea for å ta seg av asylsøkerne i bevoktede interneringssentre. Forholdene de bor under på de fattige øyene er sterk kritisert både av FN og menneskerettsgrupper.

Leiren Australia etablerte på Papua Ny-Guinea skulle både hindre asylsøkere i å ta seg til Australia i båter, og avskrekke andre fra å forsøke seg.

Norsk bakteppe

Australia var i januar 1954 det sjette landet som signerte FNs flyktningkonvensjon. En liberal asyl- og innvandringspolitikk ble imidlertid sterkt skjerpet fra slutten av 1980-tallet.

I 2001 skulle landet havne i internasjonalt søkelys, da den norske sjøkapteinen Arne Rinnan på containerskipet MS «Tampa» plukket opp 438 hovedsakelig afghanske flyktninger fra en overfylt og synkende trefiskebåt nær australsk territorium.

– De vil aldri komme til Australia, sa en beinhard australsk statsminister John Howard, som nektet det norske skipet å sette flyktningene i land på australske Christmas Island.

Fikk heltestatus

I åtte dramatiske dager fulgte internasjonale medier tautrekkingen. Kaptein Arne Rinnan fikk nærmest heltestatus da han trosset den australske regjeringen og førte «Tampa» inn i australsk farvann.

Rinnan nektet å ta imot ordre fra australske soldater som bordet skipet og prøvde å tvinge det tilbake til internasjonalt farvann.

Til sist ble flyktningene tatt inn til Papua Ny-Guinea og derfra fløyet til New Zealand, som a seg villig til å ta imot 150 av dem. De øvrige ble tatt imot av øystaten Nauru, med økonomisk støtte fra Australia, som dermed startet sin omstridte praksis som fortsatt pågår.

Angrer ikke

I dag er Arne Rinnan pensjonist, og vil ikke direkte kommentere Australias vedvarende harde linje overfor båtflyktninger.

– Men jeg ville gjort nøyaktig det samme om igjen i dag. Dette var mennesker i livsfare, og det er en ufravikelig kodeks på sjøen at man skal gjøre alt man kan for å redde mennesker i havsnød. Vi var moralsk forpliktet til å hjelpe, det ligger i ryggmargen på enhver sjømann, understreker Rinnan.

– Har du tanker om at dette var starten på Australias praksis med å betale fattige øystater for å internere båtflyktninger?

– Nei, min oppgave var å få disse menneskene i sikkerhet, og jeg trodde det skulle gå greit å få dem i land på Christmas Island. Jeg hadde ingen tanker om at australsk valg og politikk skulle føre til en så tilspisset situasjon som det ble, sier Arne Rinnan.

Etter redningsdåden fikk Rinnan og Tampa-mannskapet flere høythengende utmerkelser.

Bryter rettigheter

Stengningen av leiren i Papua Ny-Guinea med de 600 beboerne skjedde etter at høyesterett i øystaten besluttet at leiren er i strid med landets grunnlov, fordi den bryter rettighetene til personlig frihet.

Regjeringen i New Zealand har tilbudt Australia å ta imot 150 av asylsøkerne, men i går avviste statsminister Malcolm Turnbull tilbudet i et møte med New Zealands statsminister Jacinda Ardern i Sidney. Australia frykter at en slik løsning kan åpne for en legal bakdør inn til Australia.