Normisjons landsstyreleder: ‘Vi må ta smertefulle valg’

Denne helgen ble Normisjons årlige generalforsamling avholdt. Ett av de mest akutte problemene som ble tatt opp var dårlig økonomi.

I fjor gikk organisasjonen med et underskudd på 23 millioner. I Vårt Land på torsdag satt avtroppende styreleder Tormod Kleiven ord på hva han mente var hovedårsaken, nemlig at misjonsbevegelsene hele tiden «må gi mer».

LES MER: Det var en gang et bedehusland

Smertefulle valg

Fredag ble det også avholdt valg av ny styreleder. Nyvalgt styreleder i Normisjon, Hallgeir Solberg, er klar på at organisasjonen har en stor jobb foran seg:

– Vi har et tydelig votum fra generalforsamlingen at vi har en ryddejobb å gjøre. Vi har for store underskudd. På tross av at vi har gjort grep er vi ikke i mål. Vi er villige til å gjøre valg som smerter og har blikket fremover for å ta valg som inspirerer til arbeid for Guds rike, sier nyvalgt landsstyreleder Hallgeir Solberg.

Organisasjonen har enda ikke diskutert hvor kuttene vil komme.

– Vi vet alle sammen at vi kanskje må kutte noe der det smerter. Det kan gå ut over en del aktiviteter vi brenner for og er glad i. Vi håper da at det kan gjøres gode valg og komme oss videre slik at vi kan fortsette å drive godt arbeid, sier Solberg.

LES MER: Har tro på en mangfoldig organisasjon

Bretter opp ermene

– Avtroppende styreleder peker på en tradisjon i misjonsorganisasjoner med hele tiden å gi, uten å ha kontroll på egne inntekter. Hvordan vil du ta tak i dette?

– Det er flere elementer her. Gaveinntekter har du i prinsippet aldri hatt kontroll på og kommer ofte sent på året. De økonomiske beslutningene blir ofte tatt tidligere på året, når man ikke er sikker på at en har dekning.

Solberg mener derfor det er nødvendig at organisasjonen enkelt og greit ikke må bruke mer penger enn det den har.

– Normisjon er ingen enhetlig organisasjon. Vi blir nødt til å inspirere forsamlingene til å brette opp skjorteermene. Vi står sammen om en felles identitet, vi vil misjonere utenlands og innenlands. Alle grenene våre får tilført midler, men det er ikke sikkert alt vil gjøres på samme måte som før.

Nytt tilsyn

Lørdag skrev Vårt Land om Normisjons utvikling. I tillegg til økonomiske utfordringer, kommer også tendensen om at stadig flere forsamlinger fungerer som menigheter. Det har derfor i organisasjonen vært snakk om et overordnet tilsyn over menighetene.

Ifølge Vegard Tennebø, som er med i lederteamet til Normisjon i Norge, er det pågående arbeidet med tilsynet ennå ikke rullet helt ut.

– Det vi jobber med nå er å systematisere tilsynet som allerede eksisterer. Vi ønsker å gjøre tilsynet mer forutsigbart og likt for alle, sier Tennebø.

– Helt konkret: Hva er tilsynets oppgave?

– Vi tenker at de som er pastorer i Normisjons menigheter kan få en funksjon der en utvikler og jobber med relasjoner til andre pastorer med en tilsynsfunksjon der man møtes regelmessig og snakke om menighetenes liv, misjon og hvordan teologien ytrer seg. Vi har ikke tanker om et kontrollaspekt, sier Tennebø.

– Hva er Den norske kirkes rolle i det hele?

– Tilsynsfunksjonen i luthersk sammenheng er først og fremst et læretilsyn. Normisjon vil legge tilrette for et tillitsbasert og relasjonelt tilsyn der noen pastorer med tilsynsansvar vil lede en gruppe med pastorer i samtaler om menighetens liv, misjon og hvordan teologien vår ytrer seg. Det er å få arbeide med teologisk bevisstgjøring, ikke kontrollaspektet som er i tanken her.