– Situasjonen er per dags dato ikke riktig for å oppmykne dagens lovverk, sier Lars Petter Barntes, leder i Norsk Bondelag.

Norske myndigheter bør myke opp regelverket som regulerer genmodifiserte organismer (GMO), meldte Bioteknologirådet tirsdag. Rådet er en høringsinstans for norske myndigheter i spørsmål om moderne bioteknologi og genteknologi.

De mener oppmykning kan gjøres blant annet ved en gradering, basert på den genetiske endringen og egenskapen til produktet. På laveste nivå kan det være tilstrekkelig med meldeplikt, mens øvrige nivåer han ha forskjellige krav til vurdering og godkjenning.

LES OGSÅ: Vil myke opp loven om genteknologi

Kritisk til endring

Bartnes mener at dagens genteknologilov ikke er en forbudslov, men at den gir nødvendig rom for å kunne fortsette viktig kunnskapsinnhenting.

– Det skal være en oversiktlig vei mellom bonde og forbruker. Derfor er vårt utgangspunkt at lovendringene for bruk av genteknologi må være restriktiv, sier han.

Bartnes hevder at det akkurat nå er lite forskning på konsekvensene av GMO i økosystemer eller for forbrukere.

– Når det gjelder å bruke genteknologi i matproduksjon, trenger vi god kunnskap for å trekke konklusjoner. Det er det rom for innenfor dagens lovgivning, sier han.

Må forvaltes

Ifølge en rapport fra FN publisert i september er én av ni mennesker i verden utsatt for sult og kronisk underernæring.

– Å tillate GMO hevder mange vil kunne være med på å fø disse. Er det ikke på tide å ofre etikk for pragmatikk?

– Det er viktig å sørge for at den biologiske matproduksjonen ivaretas på best mulig måte på tradisjonelt grunnlag, men også at ressursgrunnlaget for matproduksjon forvaltes på en grundig måte, sier han

Spørsmålet er ifølge Bartnes om vi vet nok om genteknologi til at vi kan hjelpe verdens sultende befolkning ved bruk av denne teknologien.

– Det er et viktig etisk spørsmål å stille seg, sier han.

Positiv

Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun har lang erfaring fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø, og i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet- som behandler alle GMO-søknader i EU.

– Så langt har jeg ikke sett noen eksempler på risiko med GMO, kontra konvensjonelle typer foredling, sier hun.

Da bioteknologiloven ble innført i 1993 skulle den fornyes hvert femte år. Nå er det 25 år siden sist, ifølge forskeren.

Hun mener at Bioteknologirådets forslag tar innover seg at dagens lovverk er utdatert og ikke dekker behovet vi har i dag.

– Det er veldig godt det rådet gjør nå, slik at vi kommer i forkant av prosessen som pågår i Europa, sier hun.

LES OGSÅ: Kan gi verden nok mat

Forsiktig tilnærming

Geir Pollestad, stortingspolitiker for Senterpartiet (Sp) og leder i Stortingets næringskomité, sier at det i utgangspunktet er vanskeligere å si nei til GMO enn det var for bare noen år siden.

– Sp har en veldig forsiktig tilnærming til dette, sier han.

Bioteknologirådet mener også at det bør opprettes et offentlig utvalg som kan utrede nærmere forslag til endringer i genteknologilovens bestemmelser om utsetting av genmodifiserte organismer.

Ifølge Pollestad ga næringskomiteen i går sin budsjettinnstilling. Der ønsket Sosialistisk Venstreparti, Sp og Arbeiderpartiet et offentlig utvalg.

Pollestad håper forslaget får støtte når næringskomiteen sitt budsjett skal behandles ellevte desember.

– Jeg er veldig skeptisk til at vi for produkter bare skal ha en meldeplikt. Hvis vi skal åpne for dette, må vi ikke bare se på hvor mye vi endrer genene, men også hvilken nytteverdi vi har av endringene, sier Pollestad.

Avventende

Elin Rodum Agdestein, Stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Stortingets finanskomité, sier at genteknologi og genmodifisering er kompliserte og til dels kontroversielle tema.

– Dette er et område der forskningen og teknologiutviklingen går svært raskt og lovverket bør ikke bli hengende etter. Det betyr ikke at vi ikke fortsatt skal føre en restriktiv GMO-politikk, sier hun.

Hun viser til at det er bred politisk enighet om å føre en restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat.

– Hittil er ingen genmodifiserte produkter godkjente som matvarer i Norge, sier hun.

Agdestein påpeker at «alle» er opptatt av bærekraftig landbruk og havbruk, og at vi kan produsere mer ren mat til en voksende befolkning.

– Bioteknologinemnda sitter på tung ekspertise, faglige råd verdt å lytte til. Men dette er et forslag det er nødvendig å se nærmere på før det er mulig å kommentere detaljene.

Klima- og miljøminister, Ola Elvestuen, sier til Vårt Land at Bioteknologirådet har ført en viktig debatt i spørsmål knyttet til GMO.

Elvestuen viser til at Norge, i likhet med EU, har en streng genteknologilovgivning. EU-domstolen slo tidligere i år fast at all endring av genmateriale skal regnes som GMO.

– Jeg ser frem til å få denne anbefalingen, så må vi gjøre våre vurderinger. Det er viktig å ha et bedre grunnlag for en bedre diskusjon, sier han.

LES OGSÅ: Andelen gen-avlinger har økt de siste to tiårene