Nyheter

Norge tjener godt på bistandskutt

Regjeringens forslag om bistandskutt for å finansiere asylstrømmen til Norge, gir milliardgevinst for norsk økonomi.

Grunnen er at de 4,2 milliarder kronene som i det reviderte budsjettforslaget flyttes fra langsiktig bistand for å brukes på flyktninger her hjemme, vil skape både arbeidsplasser og skatteinntekter. Dermed vil mye av statens utgifter til flyktningene gi samfunnsøkonomiske gevinster.

Jobber

Økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo sier at i en tid der oljeprisfallet har utløst mange oppsigelser, vil flyktningtiltakene utløse kjærkommen aktivitet og jobber. Det betyr mindre arbeidsledighetsutgifter og økte skatteinntekter.

– En helt annen sak er den moralske siden av regnskapet. For meg går ikke regnestykket opp når vi tar så mye av pengene fra fattige land som trenger utvikling. Men muligens får regjeringen aksept fra en økende andel av befolkningen for å ta penger fra tradisjonell bistand, sier Mehlum.

Mange hender

Bygging og drift av mottak og boliger til flyktninger, samt undervisning og andre velferdstiltak, er arbeidsintensivt og vil få mange hender i arbeid.

Bare for å drifte asylmottak for de 33.000 asylsøkerne som regjeringen anslår i år, trengs omtrent 1.500 årsverk. I tillegg kommer arbeidsplasser innen helse, utdanning og andre velferdstjenester i kommunene.

– Hadde ikke denne bølgen med flyktninger dukket opp og skapt mye aktivitet framover, så måtte regjeringen kanskje brukt penger på å stimulere økt sysselsetting på andre måter, sier Mehlum.

Protester

Fortsatt pågår de politiske forhandlingene om hvordan utgiftsøkninger på 9,5 milliarder for flyktninger i Norge skal finansieres. Regjeringen vil dekke inn 4,2 milliarder kroner av dette ved å kutte i tradisjonell bistand, mens støttepartiene KrF og Venstre vil redusere beløpet og ta mindre av kuttene på langsiktig bistand.

LES MER: Dette er kuttene

Både hjelpeorganisasjonene og utviklingsforskere frykter at verdens fattigste blir taperne hvis budsjettforslaget går gjennom. Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp kaller forslaget om kutt i langsiktig bistand for et svik mot de fattigste:

– Regjeringens troverdighet på fattigdomsbekjempelse er død og begravet. Verdens rikeste regjering velger å kutte i støtten til de aller fattigste for at vi nordmenn skal bli enda rikere. Det er uforståelig og det er dypt og inderlig urettferdig.

Fordel Norge

Regjeringens forslag betyr at 21 prosent av bistandsbudsjettet vil bli brukt på utgifter til flyktninger, i tråd med OECDs regelverk for hva som kan klassifiseres som bistand. Men samtidig som regjeringen «sparer» milliarder på å legge en så stor del av flyktningutgiftene inn i bistandsbudsjettet, så gir altså innenlands bruk helt andre gevinster her hjemme.

LES MER: – Hjerterått av regjeringen

Utviklingsforsker og økonom Espen Villanger ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) påpeker at bistand til Afrika gir små ringvirkninger til norsk økonomi, noe som heller ikke er meningen.

– Vi bruker allerede 99 prosent av vår rikdom på oss selv, og så har vi satt av denne ene prosenten til å hjelpe verdens fattigste. Det er litt spesielt at verdens rikeste land kutter i langsiktig bistand på en måte som gjør Norge til største mottakerland for norsk bistand, sier Villanger.

Ytterpunkter

Økonomiprofessor Halvor Mehlum er kritisk til å sidestille utviklingshjelp og utgifter til flyktninger i Norge. Han påpeker at dette er pengebruk som ligger i hver sin ende av spekteret når det gjelder konsekvensene for innenlands økonomi.

– Å gi bort penger til fattige mennesker på den andre siden av kloden fører knapt noe tilbake som ringvirkninger for norsk økonomi, mens det er helt motsatt for penger brukt på flyktninger. I dagens arbeidsmarked ville alternativet til å jobbe med flyktninger for mange vært arbeidsledighet, sier Mehlum.

Keynesiansk

Å øke den offentlige pengebruken for å skaffe aktivitet når økonomien viser tegn til stagnasjon, er i tråd med tradisjonell keynesiansk motkonjunkturpolitikk.

Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå bekrefter at hvis pengene brukes på flyktninger her hjemme framfor til utviklingstiltak i fattige land, så vil ressursene i overveiende grad forbli i Norge og skape aktivitet. Lekkasjen til utlandet vil være minimal.

LES MER: – Kirkens retorikk er en gavepakke til Frp

– Dette gir en stimulans til norsk økonomi, men vi må ikke overdrive betydningen. De økte utgiftene til flyktningtiltak utgjør bare små promiller av den norske fastlandsøkonomien på 2.600 milliarder kroner, sier Cappelen.

Kostnadene

De største utgiftene for asyltilstrømmingen knytter seg til opphold i mottak og omsorgssentre, samt integreringstilskudd til kommunene. Det omfatter også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt refusjon for barnevernsutgifter og lignende.

Regjeringen anslår at kostnaden for hver voksne asylsøker totalt vil beløpe seg til rundt 1,4 millioner kroner de første seks årene de er i landet. Utgiftene til enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år er rundt tre ganger høyere enn dette, mens regningen for enslige asylsøkere under 15 år vil bli 9 millioner kroner for de seks første årene.

Regjeringen har et anslag på 33.000 asylsøkere i år, og like mange neste år. Totalt beregner regjeringen at dersom det blir 66.000 asylankomster, så vil kostnadene over en seksårsperiode beløpe seg til 85 milliarder kroner.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter