Norge snur og deltar i menneskerettsavtale

FNs menneskerettighetsråd har i to år arbeidet med å lage regler som skal gjøre det klart hvem som har ansvaret når selskaper bryter menneskerettighetene. Mange steder driver selskaper gjennom underleverandører virksomhet som utnytter arbeidere, ødelegger livsvilkår og miljø.

Norge har ikke vært med. Norske organisasjoner uttrykte tidligere i høst at det er urovekkende at Norge ikke deltar, både fordi Norge har vært en viktig pådriver for FNs frivillige krav til selskaper som ble vedtatt i 2011, og fordi Norge ved å stå på utsiden går glipp av informasjon og mulighet til å påvirke prosessen.

LES KOMMENTAR: Vet vi nok om tekstilarbeideres hverdag?

På plass

Men da andre traktatsesjon startet i Genève forrige uke, valgte Norge likevel å delta. Det gjorde også EU, som heller ikke har vært med i traktatarbeidet. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Tone Skogen (H), forteller at det rett før sesjonen startet skjedde viktige endringer i hvordan traktatarbeidet er innrettet, som gjorde at Norge snudde.

– Det ble besluttet at drøftingene om en eventuell traktat skulle omfatte alle selskaper, uten de unntakene som tidligere var skissert. Det ble også besluttet å holde en egen sesjon om FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv, som skulle drøfte hvordan forhandlingene om en eventuell traktat skal forholde seg til disse prinsippene. Dermed var våre to viktigste bekymringer knyttet til traktatarbeidet allerede ivaretatt, og dette er årsaken til at vi valgte å delta, sier Skogen.

Hun har tidligere forklart at Norge var bekymret for at arbeidet med en traktat kunne skade oppfølgingen av «FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter», som ble vedtatt i 2011 og som Norge var en pådriver for. Det har også vært en diskusjon om traktaten skulle rett seg først og fremst mot multinasjonale selskaper eller alle selskaper.

LES MER: Norge står utenfor menneskerettsavtale

Viktig rolle

Lovise Ribe i organisasjonen FIAN Norge og paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø har fulgt traktatarbeidet tett. Hun er glad for at Norge nå blir med på traktatarbeidet heretter.

– Dette er svært gode nyheter. Traktaten tar de veiledende prinsippene for næringsliv og menneskerettigheter et skritt videre, og her har Norge en viktig rolle å spille. Forum og medlemsorganisasjoner inngår gjerne i videre dialog og diskusjoner med norske myndigheter om traktaten, og ser frem til et konstruktivt samarbeid fremover.

FNs menneskerettighetsråd vedtok i juni 2014 å utforme en menneskerettighetstraktat som skal ansvarliggjøre selskaper for brudd på menneskerettighetene. Målet er å lage kjøreregler for hvem som har ansvar når og hvor når menneskerettighetene blir brudd på grunn av selskapers virksomhet. Ofte er det tale om store selskaper med et mylder av underleverandører og med selskapsstrukturer som går på tvers av landegrenser.

En av pådriverne har vært organisasjon Friends of the Earth. Organisasjonen mener at det å lage et sett med internasjonale regler vil ha store følger for verdens største selskaper, og forplikte dem til å respektere menneskerettigheter på en måte de aldri har gjort tidligere.

LES OGSÅ: Minstelønn i Myanmar gjorde vondt verre

Slipper unna

Forum for utvikling og miljø som er paraply for over 50 norske organisasjoner, skrev nylig et brev til statssekretær i Utenriksdepartementet, Tone Skogen. Der understreket de både hvor viktig det er at Norge deltar i arbeidet med en menneskerettighetstraktat, og at en slik traktat er nødvendig fordi multinasjonale selskaper får stadig større handlingsrom.

«Mange av disse selskapene kommer i stor grad unna med krenkelse av menneskerettigheter, og muligheten for ansvarliggjøring er i praksis ikke-eksisterende for menneskene som berøres», skrev organisasjonene.