Nyheter

Norge sa nei – Tyskland opererte

Patji Alnæs-Katjavivi ble urolig da et barn av asylsøkere 
ikke fikk en viktig operasjon. Han frykter sykehusene tar innvandrings­hensyn.

Skal norske sykehus operere et barn på seks måneder for å konstruere en endetarmsåpning, og dermed sørge for at barnet slipper å leve hele livet med utlagt tarm? Et norsk sykehus sa først ja, men så nei til et barn som ble født i Norge av foreldre som søkte om asyl her. Med et lite barn med utlagt tarm ble familien transportert til Ungarn, men flyktet videre til Tyskland. Der fikk barnet operasjon.

«Det Tyskland gjorde, er et godt eksempel på medmenneskelig håndtering av en komplisert situasjon», skriver to leger i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I artikkelen spør Patji Alnæs-Katjavivi og Mons Lie om barns beste ofres på det innvandringspolitiske alter. Alnæs-Katjavivi ble kjent med historien til barnet gjennom familie som var naboer­. Han mente at sykehuset etter Barnekonvensjonen og norske regler skulle operert barnet, selv om asylstatusen var uavklart.

LES OGSÅ: Barn måtte flykte med utlagt tarm

Kritikkverdig

De to legene mener at barnet uten tvil var best tjent med å få operasjonen i Norge­. Da sykehuset sa nei, hadde­ myndighetene ikke ­endelig avgjort om barnet skulle få opphold i Norge. Foreldrene hadde fått avslag. Alnæs-Katjavivi og Lie mener at sykehusets avgjørelse også bidro til at barnet ble sendt ut av Norge. De etterlyser endringer.

«Det er grunn til bekymring når helsepersonell ved et regionsykehus overser et barns fundamentale medisinske rettigheter, og bekymringsfullt at sykehusets etiske komité ikke finner dette betenkelig», skriver de. Legene mener at avgjørelsene må sikres bedre, og foreslår at den type saker forankres på ­avdelingsnivå etter rådføring med sykehusets juridiske avdeling. Rådføringen må være skriftlig dokumentert.

Barneombudet og Pasientombudet bør få kopi i alle slike saker, mener Alnæs-Katjavivi og Lie. Det kan gjøre synlig situasjoner der menneskelige hensyn kommer i konflikt med innvandringsregulering, og hindre at sykehusene tar tilfeldige og faglig tvilsomme avgjørelser. Det vil også sikre at Pasientombudet og Barneombudet kan gi konstruktive innspill til myndighetene.

LES OGSÅ: Barneombudet frykter vilkårlige helseavgjørelser

Barneombudet enig

Senior­rådgiver hos Barneombudet, ­Anders Cameron, støtter forslagene.

– Denne saken tyder på at det kan være behov for å legge noen bedre sikkerhetsmekanismer inn i det norske systemet. Vi er enige i at det trengs tydelige saksbehandlingsregler og krav om skriftlighet når slike avgjørelser tas. Det er litt uklart i dag, etter det jeg forstår, sier Cameron.

Barneombudet er også enig med legene i at flere instanser bør få automatisk melding når sykehusene gjør denne typen vedtak.

– Vi vil gjerne ha den informasjonen vi kan få om disse barna. Samtidig er det lite vi kan gjøre i den enkelte sak, men for eksempel kan Helsetilsynet varsles, sier Cameron.

Han mener spørsmålet om helsehjelp til barn uten opphold i Norge ikke er blitt mindre viktig ettersom tallet på flyktninger og asylsøkere har økt.

– Dette er uansett kjempe­viktig for de barna det gjelder.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Spør Høie

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) har stilt skriftlig spørsmål til helse­minister Bent Høie (H) om saken. Helsedepartementet ønsker ikke å si noe før svaret er klart over påske. Toppe spør om stats­råden vil sørge for bedre sikring av ­avgjørelsene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter