– Norge har sterk kultur mot doping

– At noen trenere kanskje vet om det og tillater det, er skummelt, sier Helene Bjørstad Karlsen (14).

Sammen med Oline Thorsvik Hovda (13) spiller hun for trondheimslaget Charlottenlund på Norway Cup.

– Jeg blir skeptisk. At folk kan komme på å gjøre sånt. Det tar jo litt tid å oppdage det ofte også, sier Hovda om dopingavsløringene i det siste.

Hun er sterkt imot doping selv.

– Man kan kanskje gjøre det bedre om man doper seg, men da er det ikke din fortjeneste, sier Hovda.

Kameratene Rolf Knudsen (18), Gaute Grande (18) og Ståle Stegavik (19) spiller for Tillerbyen, Trondheim. De synes ikke de siste dopingavsløringene påvirker dem noe særlig.

– Man ser doping overalt. Men det er jo veldig trist, sier Grande.

– Det er ikke artig å se et forbilde bli tatt for doping, sier Stegavik.

Han ble overrasket da langrennsløperen Martin Johnsrud Sundby nylig ble utestengt.

– Blir dere mer sjokkert av at en nordmann blir tatt for doping enn en utenlandsk utøver?

– Ja, kommer det fort fra alle tre.

LES MER: Fikk gullmedaljen tre år etter: – Det føltes litt spesielt

Nei til doping

– Vi har undersøkelser som tyder på at det er veldig restriktive holdninger til doping i Norge, ut fra hva både befolkningen og utøvergrupper svarer når de blir spurt, sier Sigmund Loland, professor ved Norges Idrettshøgskole.

Så lenge det ikke finnes studier som sammenligner holdningene i ulike land, mener han det er vanskelig å slå fast at Norge skiller seg ut med gode holdninger. Men Loland understreker at Norge har lagt vekt på kampen mot doping lenge, gjennom idrettsorganisasjonene, og med sterke personligheter som tidlig så arbeidet mot doping som viktig.

– Å arbeide mot doping har vært en sterk, helhetlig ambisjon, sier han.

Når OL starter i dag, er det i en støvsky av avsløringer om organisert, statskontrollert doping i Russland. For Norges del har diskusjonen handlet om astmamedisin.

Loland mener det spiller en stor rolle for holdninger til doping hvordan samfunnet er. I et samfunn med mye korrupsjon, vil det være større grobunn også for doping.

– For å lykkes i antidopingarbeidet må man ha aksept i befolkningen og blant utøverne. Idrettsledere som kommer med tvetydige uttalelser og antyder at hele saken er et komplott, som du ser i Russland nå, er direkte undergravende for alt antidopingarbeid. Det blir en helt annen holdningsdannelse i et sånt system, sier Loland.

Idrettsprofessoren synes det er tragisk at det nå i 2016 avdekkes systemdoping i et så stort og sterkt idrettssystem som det russiske.

– Det er bare trist at et system kan bli så degenerert at det er mulig, og det er til å bli deprimert av.

Men han ser også en lys side i at saken er blitt avdekket og at det blir satt inn sanksjoner.

– Det viser at antidopingarbeidet er ganske sterkt. Det samme så vi med Lance Armstrong. Gradvis siver sannheten fram fordi antidopingprinsippet står sterkt. Noen vet noe. Da kommer det fram.

– Hvor viktig er varslere?

– De siste avsløringene bygger blant annet på varslere. Også avsløringen av Armstrong kom fordi medsyklister visste og ikke klarte å holde munn lenger av ulike grunner.

LES MER: – Må ta de råtne systemene som styrer idretten

Astma

I norsk idrett har Antidoping Norge avdekket dopingbruk hos over 100 utøvere fra 2007 til 2014 fra idretten og andre treningsmiljøer. Loland tror det er fort gjort å bli selvgode, og lettere at utenlandske utøvere som tas for doping får tøffere kritikk enn norske. Han mener at utestengingen av Sundby handler mer om klønete håndtering av antidopingreglene enn forsøk på doping. Han tror det er tilfelle at mange norske langrennsløpere har problemer med astma, fordi skiidretten utsetter luftveier, lunger og hjertet for tøff belastning.

– Det har nok vært perioder der astmamedisin er blitt sett på som en mulighet til å prestere bedre. Men måten det brukes på i dag, tror jeg er reell, og det er mindre bruk av astmamedisin nå enn for ti år siden. Den viktige verdidebatten handler om hvilken risiko vi kan utsette unge utøvere for. Langrennsidretten bør ta en kritisk gjennomgang av om de gjør nok for å forebygge astma blant utøvere, sier han.

Gunnar Breivik som har fulgt norsk idrett i mange år som professor ved Norge idrettshøgskole, understreker at det er viktig å ha søkelys på oss selv også.

– Selv om vi liker å være best i klassen, må vi være åpne på at doping kan forekomme i Norge. Det har vært gråsonesaker og noen mer entydig klare. Men det er ingen grunn så langt til at dette har vært satt i system, sier han.

LES KOMMENTAR: «Med doping som en slange­ i paradiset, blir dramaene fra idrettens verden noe mer»

Juks

Venninnene Karlsen og Hovda ble overrasket da Sundbys sak ble kjent.

– Jeg tror nordmenn skjønner at folk vil finne det ut hvis de doper seg, sier Karlsen.

De tre spillerne fra Tiller tror norske utøvere har et helt annet forhold til doping enn i Russland.

– Jeg tror det kommer av at det i Norge blir lagt mye vekt på antidoping høyt opp i ledelsene, sier Grande.

– Vi er jo også et rikt land med mange ressurser, så det er ikke sikkert pengene man får ved å vinne er like viktig, sier Knudsen.

Lagkameratene fra Tillerbyen har en klar oppfordring om doping: Ikke bruk det. Hold deg unna. Det er juks.

Følg oss på Facebook og Twitter!