– Norge har fått en ny form for statskirke

– Selv om den gamle statskirke­ordningen er avviklet, så har vi fått en ny form for statskirkeordning. Det kommer tydelig fram i Grunnlovens paragraf 16 av 2012, som fortsatt fram­hever Den norske kirke (Dnk) sin særstilling, sier Ingvill Thorson Plesner.

I Grunnloven heter det nå at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir ­Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

– I tillegg er det slik at selv om Den norske kirke siden nyttår er et selvstendig rettssubjekt, så er det Stortinget som har vedtatt denne særloven om Dnk. Formelt og rettslig kan da Stortinget vedta endringer for kirkens interne forhold eller selvstendighet, selv om det politisk neppe vil skje, sier Plesner.

LES MER: Langt fram til trosmessig likestilling 

– Privilegert

Hun er forfatter av fagboken om Religionspolitikk og var medlem i det kirkelig oppnevnte stat-kirke-utvalget (1998–2002, Bakkevig I). Utvalget var ett av stegene på veien mot det formelle skillet mellom staten og kirken fra 1. januar i år. Plesner konstaterer at Norge følger Island, Finland og Sverige som for mange år siden har gjort lignende endringer, men mener at steget likevel ikke ble tatt fullt ut.

Plesner påpeker at Dnk er privilegert som trossamfunn, men formelt sett også med ­begrensninger andre tros- og livssynssamfunn ikke er ­pålagt. Økonomisk har norske myndigheter likebehandlet tros- og livssynssamfunn helt siden 1969.

– Klart skille

På den positive siden noterer hun at det i Norge i lang tid har vært et klart prinsipielt skille mellom politisk og religiøs makt, mens mange andre land fortsatt har en uheldig sammenblanding av religion og politikk.

– Det gjelder i en rekke muslimske land, men også i europeiske land som blant annet Irland og Polen, der man går veldig langt i å legge den religiøse majoritetsbefolkningens normer til grunn for lover som også gjelder andre, sier hun.

Plesner påpeker at en rekke land med muslimsk majoritetsbefolkning har en sekulær grunnlov. Det gjelder eksempelvis Tyrkia, Egypt og Tunisia, men i praksis kan likevel islam ha en særstilling foran andre, slik også kristne majoritetskirker har på en del områder i europeiske land.