Den røde kurven viser hvordan Norges bistand har utviklet seg som andel av brutto nasjonalinntekt (BNI) siden 1960, sammenlignet med den blå som viser gjennomsnittet i OECD-landene. Kurvene viser hvordan norsk bistand steg raskt forbi OECD-snittet i takt med at det norske oljeeventyret utviklet seg:
• I 1960 gav Norge 0,12 prosent av BNI til bistand. Dermed lå Einar Gerhardsens Arbeiderpartiregjering på godt under en fjerdedel av det gjennomsnittlige bistandsnivået i OECD på 0,51 prosent.
• Ti år senere – i 1970 – nådde Norge OECD-snittet som da var sunket til 0,33 prosent av BNI. Året etter gikk Norge forbi. Siden har gapet stort sett bare økt.
• I 1976 passerte Norge 0,7 prosent i bistand, seks år etter at FN vedtok at alle utviklede land innen midten av tiåret som et minimum burde nå dette målet. Prosentmålet ble først fremmet av Kirkenes Verdensråd i 1958.
• Under Willoch-regjeringen i 1982 kom Norge for første gang over 1-prosent grensen, som siden er blitt et mål for flere partier og humanitære organisasjoner.
•I fjor endte Norge så vidt under den magiske 1-prosenten, med 0,99 prosent. Det var godt over tre ganger OECD-snittet på 0,29.
• Budsjettforslaget for 2016 er på 1,0 prosent av BNI. Det inkluderer to milliarder kroner til asylutgifter i Norge.
Norge stjerne
Fra Paris leder tidligere SV-leder og mangeårig utviklingsminister Erik Solheim OECD-komiteen for utviklingshjelp (DAC), som samordner og prøver å øke effekten av bistandsinnsatsen fra rundt 30 rike medlemsland. Han roser norsk bistandsinnsats:
– Det er ingen tvil om at Norge gjør det bra og er en stjerne innenfor internasjonal bistand. Gledelig nok er det foreslått 1 prosent av BNI i bistand også i årets budsjettforslag, sier Solheim.
LES OGSÅ: Norden kan få 250.000 asylsøkjarar
Han mener det er rett og rimelig at Norge er en ledende bistandsaktør:
– Norge er et land som flyter over av penger, og som dermed har mulighet til å være sjenerøse for å hjelpe verdens fattigste. Det er opplagt at vi ikke kan ha samme forventninger til kriserammede land som Hellas og Spania, sier Solheim.
Mot strømmen
– Norge går mot strømmen når regjeringen nå øker bistandsbudsjettet. Det samme gjør Sverige, mens regjeringene i naboland som Danmark og Finland går inn for til dels betydelig kutt i bistanden. Kutter gjør også flere andre OECD-land, sier direktør Ottar Mæstad ved Chr. Michelsen Institutt (CMI).
LES OGSÅ: Børge Brende: – Kan bli enda verre i Syria
Han konstaterer at Frp i regjering ikke har fått noe som helst gjennomslag for sin mangeårige kampsak om å redusere bistanden. En vridning i budsjettet til mer humanitær bistand og mindre langsiktig bistand, som en konsekvens særlig av flyktningkrisen i Midtøsten, er imidlertid i tråd med partiets bistandspolitiske prioriteringer.
Kursendring?
Slik mener CMI-direktøren den blåblå regjeringen har fulgt opp ulike løfter om en ny kurs i bistanden:
• Økt vekt på utdanning, særlig til jenter: Her følger regjeringen opp med sitt forslag om en kraftig økning på 500 millioner kroner neste år, og en varslet videre opptrapping i 2017.
• Færre samarbeidsland: Prosessen med utfasing av eksisterende prosjekter er en langsom prosess, men det er foreløpig ikke presentert tall som viser at en økt andel av bistanden går til regjeringens 12 fokusland.
• Økt rolle for privat sektor: Regjeringen understreker betydningen privat sektor har for utvikling, men det blir ikke fulgt opp med økte midler.
• Resultatorientert, mer effektiv bistand: Vanskelig å se konkrete tiltak som øker forståelsen av om det vi gjør virker. Regjeringen foreslår å kutte 35 millioner kroner i midler til utviklingsforskning neste år, dermed blir det mindre midler til å finne ut hva som er effektiv bistand.