Nyheter

Norge får kritikk av FN

FNs menneskerettighetskomité kritiserer den norske grunnloven for formuleringer som kan svekke religionsfriheten.

Komiteen er bekymret for at kristne verdier vektlegges og setter Den norske kirke i en privilegert særstilling sammenlignet med andre tros– og livssyn. Det bekymrer også komiteen at tros- og livssynsfrihet ikke nevnes i menneskerettighetskapitlet i Grunnloven.

I rapporten som ble lagt fram på søndag, blir særlig Grunnlovens paragraf 2, 4 og 16 trukket frem som problematiske (se faktaboks).

Forskjellsbehandling

– Jeg tenker at det er viktig at vi tar kritikken på alvor, sier generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros– og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

Joys mener at selv om det gjerne kan komme omkamp om grunnlovsteksten etter hvert, så må fokuset nå være på tros- og livssynsloven som kommer til neste år.

I arbeidet med forslaget til den nye tros- og livssynsloven som nå er ute på høring, har man nemlig sett til paragraf 16 i grunnloven. Lovforslaget som foreligger, vektlegger det første leddet i paragraf 16. Der står det at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten, mens det siste leddet sier at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

LES OGSÅ: – Ny lov diskriminerer

Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet sa til Vårt Land sist uke at Kirkerådet mener særlige ordninger for Den ­norske kirke lar seg begrunne godt også prinsipielt. Han fortalte også at den nye tros– og livssynsloven vil bli mye diskutert på ­Kirkemøtet, som i dag starter i Trondheim.

Kirkemøtet har fremmet et forslag som bygger på regjeringens lovforslag, der nettopp første ledd i paragrafen brukes som begrunnelse for å sørge for fortsatt særstilling av Den norske kirke.

– Det er naturlig nok forskjellige meninger innad blant STLs medlemmer om hvorvidt lovforslaget er bra eller ei, men de fleste er enige om at det ikke treffer godt nok, sier Joys i STL.

Praksis

Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret og forfatter av fagboken Religionspolitikk (2016), sier at det i hvert fall vil være viktig å ikke lage en lov som forsterker forskjellsbehandlingen, slik FNs menneskerettighetskomité advarer mot.

– FN har ikke noe forbud mot symbolsk preferanse for enkelte religiøse tradisjoner. Det som teller er hvordan lovteksten praktiseres. Dersom den nye trosloven bruker grunnlovsteksten som begrunnelse for å gi Den norske kirke mer støtte per medlem enn det andre får, vil det øke forskjellene og innebære at FNs kritikk er berettiget, sier Plesner.

Derfor mener Plesner at det er bra at behandlingen av lovforslaget er utsatt ett år, slik at man kan finne en modell som ikke forsterker forskjellsbehandlingen som komiteen advarer mot i sin rapport.

– Regjeringen må jo svare på kritikken fra FN, og dersom større særbehandling av Den norske kirke i den nye tros– og livssynsloven begrunnes ut fra den kritiserte grunnlovsteksten, vil det bli vanskelig, sier Plesner.

LES OGSÅ: – Åpner Grunnloven for å gi den norske kirke fordeler?

Da den forrige trosloven kom i 1969 var det kun 3 prosent av befolkningen som ikke tilhørte den norske kirke. Nå har det tallet steget til 30 prosent, og alt tyder på at andelen vil øke. Joys mener vi må vokte oss for å lage en lov som tar utgangspunkt i gammel demografi, og som vil være utdatert allerede før den er vedtatt av Stortinget.

– Vi må ta utgangspunkt i virkeligheten som den er, ikke hvordan vi ønsker at denne kunne være, sier Joys.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter