Norge er rause med Etiopia-støtte

I januar 2012 kom avtalen omsider på plass. Stoltenberg-regjeringen hadde forhandlet lenge med Etiopia om å få en avtale om retur av etiopiske borgere.

LES MER: UDI varsler at færre etiopiere vil få asyl - og flere vil sendes hjem

Ny start

Avtalen la til rette for at etiopiske borgere kan returnere til hjemlandet. De som velger å returnere frivillig, vil motta et engangsbeløp ved ankomst til hjemlandet, samt få tilbud om støtte til reintegrering som legger til rette for en ny start i Etiopia.

For etiopiere som ikke vil reise frivillig, åpnet avtalen også for tvangsretur.

Doblet bistand

Få måneder før returavtalen for asylsøkere kom i stand med Etiopia, mer enn doblet Norge bistanden til landet – opp fra rundt 200 millioner til 550 millioner kroner.

Årsaken var en avtale om bistand til skogbruk, energi- og landbruksprosjekter inngått under klimaforhandlingene i Durban. Mens Sverige reduserte bistanden til landet på grunn av nye lover som forverret menneskerettighetssituasjonen, gikk Norge motsatt vei.

Stoltenberg-regjeringen ville ikke knytte bistand til returavtaler, men vedgikk at det hadde vært diskusjon om det tidligere.

LES MER: Etiopiske jøder vender hjem

Retur-avtale

Sju år senere inngikk Solberg-regjeringen en ny avtale med Etiopia om retur av avviste asylsøkere i norske mottak.

Også denne gangen gikk det bistandspenger til Etiopia før avtalen ble offentlig kjent i januar. Rett før jul sendte regjeringen fem millioner kroner til Addis Abeba. Pengestøtten skal brukes på å bygge et migrasjonssenter i Etiopias hovedstad. Som skal ta i mot hjemsendte borgere.

I januar ble også Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF enige om en felles politisk plattform. Her heter det at regjeringen vil «Bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og øke aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere».