Nyheter

Nordmenn sier ja til innvandrer som svigerbarn

Mens drakampen om asyl- og innvandringspolitikken raser i regjeringsforhandlingene, viser kartlegging at skepsisen mot å få en innvandrer i familien er redusert.

– Nordmenn møter innvandrere i arbeidslivet, i nabolaget, i vennekretsen, da blir også det å få en innvandrer i familien mer naturlig, sier forsker Frøydis Strøm i Statistisk sentralbyrå (SSB), til Vårt Land.

Norges innvandrerbefolkning drar seg mot 800.000 personer – og i tillegg er drøye 170.000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge, opplyser SSB.

LES MER: Innvandrere på flyttefot hindrer integrering

Ubehag

I ti år har byrået spurt nordmenn tre spørsmål om «eget forhold til innvandrere»: Innvandrer som hjemmehjelp, som nabo eller som svigersønn eller svigerdatter.

På de to første spørsmålene har det vært liten utvikling i tiåret 2009-2018 – nordmenn er stabilt, svært positive. Men når det kommer til familieutvidelse, har holdningen endret seg markant – i positiv retning.

For ti år siden sa en av fire nordmenn at det ville være «ubehagelig dersom du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer». I fjor var det bare 17 prosent som kjente på et slikt ubehag.

Tilstrømming

Innvandrerne i Norge er en mangslungen gruppe. Mange nyter godt av EØS-avtalen som sikrer fri flytting innad i EU/EØS-landene. Andre kommer som asylsøkere og kvoteflyktninger. Den fjerde – og store – gruppen er de som kommer som følge av familiegjenforening, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (se faktaboks). Fremskrittspartiet ønsker både færre kvoteflyktninger og familiegjenforeninger.

Da Frp, Høyre, Venstre og KrF samlet seg til regjeringsforhandlinger på Gran, kom avstanden mellom partiene godt fram. Frp krever innstramminger, vil KrF at Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger. Etter høstens budsjettforhandlinger ble årets kvote på det som også heter overføringsflyktninger satt til 3.000 personer.

Reduksjon

Etter å ha gjestet Frps delegasjon på Gran, sier Frps leder gjennom 28 år, Carl I Hagen, til Aftenposten at han krever «en blank Frp-seier» i forhandlingene i form av færre innvandrere:

– Dette er viktig for Oslo, som har store integreringsproblemer. Vi bør slippe å ta imot flere flyktninger. Vi har mer enn nok problemer med dem vi har.

Oppfylt

I fjor kom det kun 2.654 asylsøkere til Norge – 900 færre enn året før. Dette er det laveste søkertallet siden midten av 1990-tallet, noe som får Frp til å fastslå at ett punkt i dagens regjeringsplattform er oppfylt. På Jeløya i fjor fikk Venstre gjennomslag for formuleringen: «Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter».

Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim sier til NRK at det er ingen som sier at vi må opprettholde en viss tilstrømning til Norge. Jo færre som kommer, jo bedre er det».

– Det er bra om det kommer færre asylsøkere, det skulle også ha kommet færre kvoteflyktninger.

LES MER: – Må snakke om innvandrere som lyktes

Venner

SSBs holdningsundersøkelse avdekker at det er blitt mer vanlig å ha kontakt med innvandrere på jobb og i nabolaget. I årets undersøkelse oppgir 79 prosent at de har kontakt med innvandrere, mot 67 prosent i 2002.

61 prosent svarer at de har innvandrere som en del av venne- eller bekjentskapskretsen. Det er en økning på hele 32 prosentpoeng siden 2002. Bare siden i fjor har andelen økt med 18 prosentpoeng.

Undersøkelsen fanger imidlertid opp noe mer kritiske holdninger til innvandrere og bruken av velferdsordninger og kriminalitet. Én av fire er helt eller nokså enig i påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger.

49 prosent mener at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så lik nordmenn som mulig.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter