Religion

Ni dager i kloster

Ved å gå i kloster får de thailandske grotteguttene hjelp til å takle traumene, forklarer religionssosiolog.

De unge fotballspillerne og ­treneren deres, som 10. juli ble reddet ut etter å ha vært fanget i en grotte i Thailand i ni dager, ble onsdag opptatt som buddhistiske noviser i et tempel. ­Seremonien var en gest til ære for alle som deltok i redningsaksjonen. En novise er en betegnelse på en person som gjennomgår en ­prøvetid i kloster.

I ritualet fikk de elleve ­guttene i alderen 11–16 år hodet ­barbert. Deres 25 år gamle ­trener, ­Ekkapol Chantawong, ble ordinert som munk. Nå skal de bo i et buddhistisk tempel i ni dager – like mange dager som de var fanget i grotten før de ble oppdaget av dykkere.

Én av de tolv guttene på ­fotballaget er kristen. Han er ikke en del av opplegget.

LES MER: Før Dhammananda Bhikkhuni fantes det ikke en eneste buddhistisk nonne i Thailand

Midlertidig

Det er forventet av mannlige buddhister i Thailand å tilbringe en periode i tempel som munk i løpet av livet. Slik viser de takknemlighet, ofte overfor foreldrene som oppdro dem.

Innvielsen av ­grotteguttene hadde til hensikt å ­uttrykke takknemlighet for ­innsatsen fra alle involverte under ­rednings-
aksjonen, og ble holdt på et ­tempel på en fjelltopp i den ­Thailandske provinsen Chiang Rai, ifølge The Guardian.

Under seremonien takket ­guttene hellige ånder for at redningen var vellykket. Samtidig ­hedret de den thailandske dykkeren som omkom under den dramatiske ­aksjonen i et forsøk på å nå frem til guttene med oksygentanker.

Sangiemjit Wongsukchan, ­moren til en av guttene, uttalte til The Guardian at hennes sønn vil gå tilbake til sitt normale liv etter oppholdet i tempelet.

– Etter ni dager vil han gå tilbake til skolen og forberede seg til eksamen, forteller hun.

LES MER: Lykke blir et fag i India

Sosial funksjon

– Dette ­viser hvor viktig sosial funksjon ­religionen har i det thailandske samfunnet. I dette tilfellet brukes religion for å hjelpe de traumatiserte guttene tilbake til et vanlig liv, og dette er helt normalt. Vi så det samme etter tsunamien i 2004, sier religionssosiolog Ida Marie Høeg.

Hun legger til at de fleste thaibuddhistiske gutter uansett tilbringer en periode i tempelet i løpet av livet, og hun ser derfor ikke på dette tilfellet som noe oppsiktsvekkende.

– I vår vestlige del av verden vil kanskje noen reagere på at det er religionen som møter dem og ikke krisepsykiatrien. Men vi så det samme i Norge etter 22. juli. Da de overlevende fra Utøya kom til Sundvollen hotell var det ­prester til stede, sier Høeg.

Trygghetsskapende

Jens Braarvig, professor i religions­historie ved Universitetet i Oslo, bekrefter at dette er et naturlig ­ritual i thaibuddhistisk kultur. Han tror oppholdet i tempelet vil være positivt og trygghets­skapende for de unge guttene ­etter en slik traumatisk opplevelse.

– Her vil de nok møte stor omsorg og etablere samhold og gruppetilhørighet. Etter opp­holdet vil de returnere til sine vanlige liv, sier han.

Braarvig sammenligner ­praksisen med å sende norske barn på speiderleir eller andre religiøse sommerskoler.

Jens Braarvig er konstituert generalsekretær i Stefanusalliansen. Organisasjonen arbeider for trosfrihet, men også hun anser ritualene som uproblematiske.

– Hvis dette skal problematiseres, må man gå inn i en større diskusjon om foreldrenes rett til å bestemme hva slags religion barn skal ha. En slik diskusjon vil da gjelde alle religioner, og både barnedåp og konfirmasjonen vil i så fall kunne problematiseres, sier Vollebæk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion