Netanyahus drøm og mareritt

For statsminister Benjamin Netanyahu kunne det knapt vært en bedre start på året da Israel skulle markere sitt 70-årsjubileum. Og verden feiret sammen med den framgangsrike jødiske staten, selv om statsdannelse fortsatt er en av de mest splittende og kontroversielle, hovedsakelig fordi den palestinske befolkningen aldri har fått sin etterlengtede stat side om side med Israel.

Lengst sittende

Netanyahu vil i juni 2019 bli den lengst sittende israelske statsminister, foran den legendariske landsfaderen David Ben-Gurion, dersom han beholder makten. Året som startet så bra, ble imidlertid langt fra det han drømte om da Donald Trump innfridde to av hans sterkeste ønsker. I desember anbefalte israelsk politi å ta ut tiltale mot Netanyahu og hans kone i en korrupsjonssak rundt telegiganten Bezeq.

Politisk ble det også et krevende år. Trumps lenge annonserte «århundrets fredsavtale» for å løse konflikten mellom Israel og palestinerne lar vente på seg. Dermed har forhåpningene til en tostatsløsning sunket stadig dypere, i takt med at palestinernes president Mahmoud Abbas har trappet opp sine frustrerte anklager mot både Netanyahu, Trump og den angivelige fredsplanen.

Gaza-krisen

Den politiske dramatikken satte også blodige spor på bakken. Mens Vestbredden hangler videre med sine bastante israelske bosetninger og tilhørende infrastruktur som fysiske sperringer mot en levedyktig statsdannelse, har problemene på Gaza ført den folkerike enklaven stadig nærmere stupet.

Vårens Israel-jubileum ble møtt med voldsomme grenseprotester på Gaza, der palestinerne løftet fram sin egen «nakba» – den katastrofale fordrivelsen fra fedrenes jord da Israel ble dannet i 1948. Protestene truet grensen til Israel og ble møtt med skarpe skudd og gjennom året mer enn 200 drepte palestinere.

Liberman-exit

Senhøstes kulminerte det i nye, dødelige trefninger og palestinsk rakettregn mot Israel, før Netanyahus forsvarsminister Avigdor Liberman trakk seg i protest mot en statsminister som inngikk våpenhvile med islamistene i Hamas. Og i nord er det fortsatt krigshandlinger i Syra, der Israel-fiendtlige Iran er en nærgående og aktiv medspiller med Assad-regimet.

Dermed ebber året ut mer som et mareritt enn en drøm for Netanyahu, som på julaften annonserte en framskynding av neste års valg fra november til april. Valgkampen er så smått i gang, og Netanyahu må trolig belage seg på enda flere alliansepartnere enn i dag. På den ytterliggående høyresiden han i dag regjerer med, er røstene stadig mer høylydte, inklusive krav om å gjenerobre Gaza, enklaven Israel forlot under statsminister Ariel Sharons lederskap i 2005.

Saudi-alliansen

Svekket er også Israels nyvunne allianse med Saudi-Arabia, en viktig medspiller sammen med USA i kampen mot det iranske prestestyret i Teheran. Den fatale likvideringen av den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi i Tyrkia, har markant svekket Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman, som både Trump og Israel har kurtisert så ivrig.

Som et symbolsk tilbakeslag, om enn økonomisk fullstendig ubetydelig for Israel, ble israelske utleieboliger på den okkuperte Vestbredden i november fjernet fra Airbnbs populære nettsted. Israel truet med søksmål og høye skatter mot selskapet, trolig av frykt for at dette kan gi næring til boikottkampanjen.

Det siste er lite sannsynlig, men forbudet pirker like fullt borti den evige verkebyllen for det selvsikre Israel:

De er overlegne i sitt nabolag både økonomisk, teknologisk og demokratisk, men de får aldri fred før «det palestinske problemet» er løst.