Nekter for trangere KrF

– En uheldig utmelding, fordi det skaper signaler vi ikke ønsker, sier Hareide.

Pål Kårbø, som så sent som i februar var fylkesleder i Hordaland meldte forrige helg overgang til Høyre. Hovedårsak: Det han kaller KrFs «ørkenvandring» om samarbeid.

Uro hersker blant KrF-ere i kjernefylket Hordaland. For i tillegg til Kårbø gikk også en vararepresentant i Bergen KrF samme veien.

Og det skjedde bare få dager etter at bystyregruppen i Bergen i praksis ble delt i to partier. Marita Moltu og Elisabeth Leirgul er nå innmeldt i konkurrenten Partiet De Kristne (PDK).

LES OGSÅ: LES OGSÅ: Velgerne er urolige i presset KrF

På NRK-grillen

Utmeldingene har vakt stor oppmerksomhet. KrF-leder Knut Arild Hareide ble konfrontert med avskallingen i NRKs partilederdebatt under Arendalsuka. Nå kommenterer han situasjonen overfor Vårt Land.

– Begrunnelsene for utmeldelsene er forskjellige, men flere peker på behovet for avklaring av samarbeid og retningsvalg. Men når partiet har vært så tydelig på at denne skal komme denne høsten, så er det litt rart at man velger dette tidspunktet for utmeldelse, sier Hareide.

For blant KrFs tillitsfolk har opplegget vært tindrende klart:

• Den pågående strategiprosessen skulle starte med valg av saker og profilering.

• Først etter en slik avklaring skulle partiet ta stilling til en mulig ny samarbeidsprosess.

LES OGSÅ: Sandberg-exit kan åpne for KrF

«Leit»

– Men jeg forstår jo at det nå er i gang nominasjonsprosesser foran lokalvalget. Og har man altså ønske om å stille for Partiet De Kristne eller Høyre, så kan de det gjelder jo ha en personlig begrunnelse for å melde seg ut, sier Hareide og fortsetter:

– Jeg synes jo dette er leit. Vi trenger flest mulig som jobber for kristne verdier og løfter dem i politikken for KrF. Når KrF går inn i høstens viktige avgjørelser, så er det ikke høyre eller venstre, men kampen for menneskeverd og kristne verdier som betyr mest.

– Men viser ikke utmeldelsene at KrFs egen avklaringsprosess har gått altfor sent?

– Nei, jeg opplever bred forståelse i KrF for at vi måtte tydeliggjøre KrFs fortelling i politikken før vi kunne drøfte samarbeid. I samarbeidsdiskusjonen kunne vi da heller ikke tatt med oss erfaringene fra det å ha en ny rolle og posisjon i Stortinget nå etter valget.

LES OGSÅ: Ny ferd med «Snille-Frp»

Venstrevridning?

Vårt Land brakte i går en gjennomgang av bakgrunnstall fra våre Norstat-målinger etter at KrF startet sin strategiprosess. Et klart flertall av målingene viser velgerflukt til Høyre, partiet som tidligere KrF-profil Kårbø nå tilhører.

– Har Høyre blitt en farligere konkurrent for dere?

– Nei, Høyre er ikke noen utfordring. Det er fordi partiet ikke er noe verdialternativ for velgerne våre. For KrF-velgere fremstår jo Høyre som likere Ap i verdisaker enn på lang, lang tid.

– Kritikere kan vel bruke Kårbø-utmeldelsen som sannhetseksempel på at det pågår en «venstrevridning» av partiet?

– Her bør folk heller måle KrF ut fra politikken vi fører og programmet vi har vedtatt. Men det er klart: Det er en uheldig utmelding, fordi dette skaper jo signaler vi ikke ønsker. Det er beklagelig, svarer Hareide.

Kristenkonservative

Overgangene fra KrF til PDK er blant annet blitt forklart med at det nå er vanskeligere å stå for kristenkonservative standpunkter innad i KrF. Uroen i vest handler ikke bare om partiets regjeringsvei.

– Hva sier du til påstanden om at det er blitt trangere kår for kristenkonservative i KrF?

– Om dette handler om vårt syn på ekteskapet, så er dette tydelig forankret i vårt program. Jeg opplever ikke noen debatt rundt dette. Jeg kan ikke forstå at KrF har signalisert noe som tyder på at vi ikke ønsker en bredde i vårt parti.