Nekter å innordne seg liturgisk ensretting

– Jeg vet at flere menigheter nå er urolige for at det skal komme innstramminger på liturgi, gjennom signaler om mer likhet og gjenkjennelighet fra den nye biskopen, sier Vidar Mæland Bakke.

Etter det Vårt Land erfarer, var synet på liturgisk frihet for menighetene en viktig årsak til at valget falt på domprost Anne Lise Ådnøy da de torsdag kveld med knapt flertall utnevnte henne som ny biskop i Stavanger.

Mæland Bakke er prest i Bymenigheten Sandnes som er Norges eneste valgmenighet. Det innebærer at den er blitt opprettet som et tilskudd til de tradisjonelle, geografiske menighetene i Den norske kirke.

Karismatisk

– Vi utmerker oss nok med en litt løsere liturgi, som går i karismatisk retning, forklarer Mæland Bakke.

Han sier menigheten har lagt vekt på hva som «kommuniserer i vår tid» og mener de har funnet en god måte å kombinere fasthet og variasjon i liturgien.

– Den er i pakt med en retning som også preger den verdensvide kirke. Alle elementene er med, og vi har også foretatt justeringer for å imøtekomme ønsket om gjenkjennelighet. Vi mener vi er på et godt spor, og mener vi er en del av et rikt mangfold.

Stridstema

Menigheten har blant annet flyttet nattverden frem i gudstjenesten. Dette har etter det Vårt Land kjenner til vært et stridstema i bispedømmet.

– Vi vil at generasjonene skal møtes i nattverden, og flytter den frem for at barna skal delta før de har sitt eget opplegg videre i gudstjenesten. Nattverdliturgien er ordrik, vi korter den litt ned.

– Vi opplever vår egen forvaltning av liturgien som så viktig at vi er villige til å være sivilt ulydige for å ivareta den egenarten, fastslår Mæland Bakke.

Fri bønn

En annen ting som skiller Bymenigheten Sandnes er mindre bruk av salmeboken og mer fra lovsangstradisjonen.

– Og vi har et større innslag av fri bønn i gudstjenesten, forteller han.

Han mener kirken snur ting på hodet i spørsmålene om lære og liturgi.

– Det utvises stor raushet i lærespørsmål, mens man fører en rigid praksis på småting i liturgien. Vi har blant annet møtt krav om halleluja-vers før og etter evangelielesningen, noe som i vår sammenheng er fremmed og rart. Det blir overfladisk og lite gjenkjennelig, sier han.

Han håper menigheten i Sandnes vil beholde samme grad av selvråderett i fremtiden.

– Vi opplever at forvaltningen av liturgien er sentral for å kommunisere med målgrupper som ikke alle menigheter i vårt distrikt fanger opp i sin gudstjenesteform. Derfor er dette viktig misjonsstrategi for oss.