Nei, vi kjøper ikke mer og mer

Av Tor Sandberg

tor.sandberg@dagsavisen.no

Dette går fram av en ny rapport hvor miljøorganisasjonen har sett på utviklingen i importen av et utvalg forbruksvarer de ­siste 30 årene, med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås importstatistikk, skriver Dagsavisen.

«Tallene viser at veksten i ­importen har flatet ut og for mange varer er forbruket på vei ned», konkluderer Framtiden i våre hender (FIVH).

• For klær nådde importen en topp i 2011.

• For møbler og sko stabiliserte importen seg allerede i 2007.

• For TV-apparater ble toppen nådd året etter, og siden har ­importen gått jevnt nedover.

• For mobiltelefoner nådde ­importen en topp i 2013.

– Både målt i antall og vekt har importen flatet ut og til dels gått litt ned for noen varer. Verdien av importen har likevel fortsatt å øke, forteller seniorrådgiver Liv Thoring i FIVH, som står bak rapporten, til Dagsavisen.

– Det innebærer at vi kjøper noen færre, men dyrere produkter enn før. Spesielt gjelder det for TV-apparater og mobiltelefoner. Det kan synes som om vi er blitt mer kvalitetsbevisste, fortsetter Thoring.

– Unntaket er klær, som vi kjøper dobbelt så mye av som for 30 år siden, men til nesten samme pris.

Hver nordmann kjøper 30–35 nye plagg i året

FIVH-­leder Anja Bakken Riise synes det er bra at forbruket har f­latet ut for en rekke importvarer, men er ­likevel ikke fornøyd med ­tingenes tilstand.

– Forbruket er fortsatt på et ekstremt høyt nivå. Skal vi klare en slik reduksjon, må forbruket reduseres betydelig mer enn vi har sett de siste årene, sier Riise.

Dette tilsier blant annet at vi må halvere antallet klær vi ­kjøper hvert år, ifølge FIVH. Det betyr likevel ikke at fram­tidens nordmenn må gå omkring i ­utslitte filler for å redde ­klimaet, for mulighetene til å ­redusere klesinnkjøpene bør være til stede for mange.

«Antallet klesplagg per ­person synes å ha stabilisert seg de ­senere årene på rundt 30–35 nye plagg per person i året, ifølge ­importstatistikken. ­Totalt ­gjennom livet forbruker vi ­cirka 1.160 kilo med nye klær. I tillegg kommer klær vi har handlet på nettet fra utlandet, og de vi kjøpte på utenlandsreiser og ved grensehandel», skriver Thoring om dette i sin nye rapport.

Kjøper ny anorakk nesten hvert år

Hun tar også for seg anorakker spesifikt.

«Veksten i antall anorakker vi kjøper var enorm helt fram til 2013. Kari og Ola har kjøpt ny anorakk åtte ganger de ti siste årene, altså ny anorakk nesten hvert år. (...) Det kommer i tillegg til alle de andre ytterjakkene til sommer, høst, vinter og vår.»

Også når det gjelder andre og dyrere varer har vi nordmenn ikke vært redde for å gjenta oss selv. Blant annet er det slik at hver husstand i gjennomsnitt har kjøpt 4,6 flatskjermer de ti siste årene.

Dagens forbruk: 5,5 tonn møbler i året

For å ­komme ned på et klima­fornuftig forbruk, må vi også mer enn ­halvere mengden med ­vesker og­ ­kofferter som vi kjøper, ­viser Thorings ­beregninger. Det ­samme er ­tilfellet for f­orbruket av kosmetikk og hud- og ­hårpleieprodukter.

Forbruket av møbler må ­reduseres til bare om lag en fjerde­del av dagens forbruk. Fortsetter vi på samme måte som nå, tilsier det nærmere 5,5 tonn møbler.

At mange nordmenn synes å være født med shopping i ­blodet, går også fram av de summene vi bruker på å kjøpe ting og tang. Omregnet til 2018-­kroner har gjennomsnittlig konsum per ­person økt fra 148.000 til 277.000 kroner i løpet av de siste 30 årene. Det tilsier en økning på 87 prosent.

LES MER OM ETISK FORBRUK

• Vasker i stykker klær

• Selger klær med grønt budskap

POPULÆRE ARTIKLER

• – Jeg vil ansette en ureturnerbar - og går gjerne i fengsel

• Papirløse bruker superlim for å redde tennene

---

Fakta:

---