«Negerboller» ga Facebook-storm

– Vi la ut et bilde av noe som vi i dag kaller flødeboller. Det er 20 år siden sist jeg lagde slike, og den gang var det helt innenfor å kalle det negerbolle, sier daglig leder for Heimdal Chokolade i Arendal, Morten Arnesen, til Agderposten.

– Nå bruker ikke jeg ordet neger i omtale av mennesker, men enkelte har vridd litt på ordbruken vår og kanskje misforstått vår intensjon, fortsetter han.

Det var sist lørdag at sjokoladebutikken reklamerte på Facebook for et produkt som de kalte «negerboller». Til slutt ble tilbakemeldingene på innlegget så voldsomme at Arnesen besluttet å slette innlegget og all diskusjonen under, skriver lokalavisen.

– Det var aldri rasistisk ment. Vi har utenlandske farger alle vi som jobber her, men noen har hengt seg opp i detaljer som kom uheldig ut, sier sjokoladebutikksjefen.

– Det var aldri rasistisk ment. Vi har utenlandske farger alle vi som jobber her

Sjokoladebutikksjef Morten Arnesen

Ikke ulovlig i Sverige

Et søk på Google viser at diskusjonen om ordet «negerbolle» dukker opp i både norsk, dansk og svensk offentlighet med ujevne mellomrom. I 2011 kom den svenske sivilombudsmannen fram til at et konditori som solgte «negerboller» ikke brøt loven som forbyr diskriminering på grunn av etnisk tilhørighet, religion, seksuell legning eller funksjonshemninger.

– Jeg synes dette er et støtende navn på et bakverk. Det er et gammelt rasistisk uttrykk som burde vært fjernet for lengst, sa Sara Kander, som anmeldte konditoriet, til nyhetsbyrået TT.

Sivilombudsmannen konkluderte med at kvinnen ikke var personlig krenket av ordbruken. Hadde derimot noen kjent seg personlig krenket av skiltet og anmeldt saken, kunne konditoriet blitt dømt til å betale erstatning, skrev Aftenposten, med Expressen som kilde.

Tilbakevendende debatt

Selv om konditoriet ikke ble funnet skyldig i lovbrudd, oppfordret sivilombudsmann Margareta Wadstein til å unngå å bruke ordet «neger», også i kombinasjon med andre ord.

– Ordet er på grunn av sin historie sterkt forbundet med slaveri undertrykkelse og mangel på respekt for menneskers likeverd, skrev hun.

Flere norske debattfora har tråder der «negerboller» er tema. De vanligste argumentene for fortsatt å bruke ordet, er at det ikke er rasistisk ment og at «neger» bare er et annet ord for «svart». Motargumentene er at «neger» historisk har vært brukt nedsettende og at det ikke er opp til hvite nordmenn å definere hva som er krenkende for mørkhudede.

– Bare tull å beklage

Under beklagelsen som Heimdal Chokolade i Arendal la ut på Facebook mandag, er for øvrig de som fortsatt ønsker å si «negerboller» i soleklart flertall.

«Negerboller er negerboller uansett hvor hårsåre dere er! Dette er bare tull å tøys av dere!» skriver en kvinne.

«Til dere som mener negerbolle er rasistisk og er ment som mobbing. Hva skal vi kalle pakkisen ved sydpolen fremover?» spør en mann.

Flere matsider på nett har oppskrift på «negerboller». Mens de omtalte bollene i Arendal også går under betegnelsen «flødeboller» eller «kokosboller uten kokos», brukes «negerboller» også om et bakverk der smeltet margarin, sukker, havregryn, kaffe, vaniljesukker og kakao blandes før hele røra vendes i kokos.

– Er jødekaker gode?

Mens negerboller ser ut til å være et fenomen som brer over enkelte landegrenser, er begrepet «jødekaker» begrenset til Rogaland og deler av Sunnhordland. Da Stavanger Aftenblad skrev om bakverket i 2012, hadde ikke forstander i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, hørt om det før. Men han ble ikke umiddelbart støtt av navnet.

– Det kommer helt an på hvorfor de heter jødekaker. Er det fordi de er veldig gode? I så fall er det jo positivt. Eller er det fordi de bygger på gamle stereotypier – for eksempel at jøder er gjerrige? spurte Kohn.

Flere navneteorier

Man vet ikke sikkert hvordan kakene – som er en slags kjeks bestående av melk/kefir, sukker, smør, hornsalt, hvetemel og noen ganger egg og kanel – har fått navnet sitt, men i Aftenbladets sak lanseres disse tre teoriene:

• Kakene ligner på jødenes hodeplagg (kippa).

• Kakene er billige å lage og gir dermed god butikk, noe som spiller på en tradisjonell oppfatning/stereotypi om jøder.

• Oppskriften har jødisk opphav. Opplysningskontoret for meieriprodukter støtter den siste teorien og skriver at jødekaker «har sefardisk opphav (retning av jødedommen utviklet i mellomalderens Spania og Portugal) og bakes som oftest til jul her i Norge.»